Skogens skjulte kraft!

Når ringen nylig var på andre siden av Dragefjellene ble Ninial oppmerksom på den sterke tilstedeværelsen i skogen ved Golisis. Han merket sterke krefter han følte var knyttet både til noe han kjente og til selve skogen! En dag i løpet av den neste vekselen flyr han på til toppen på det høyeste fjellet mellom Aberdal og Grønndal. Begge dalene er frodige med mye skog, men i Grønndal strekker skogen seg langs hele dalen, fra bergvegg til bergvegg. Ninial har på følelsen at skogens krefter kan være sentrale i kampen mot Nekromah og utviklingen av ringens krefter! Når han står der begynner han å synge, han synger “skogens hyllest”, en sang han lærte som liten, som brukes i riter i alveskogen. Denne sangen kan vekke sovende trær til live, som følende vesener.

Druidene kjenner skogens sovende ånder, disse rotfestede vesener som kan vekkes og styrkes, og gjøres til skogens voktere.

Ninial åpner seg for kreftenes gjennomstrømninger, og bruker ringens styrke til å kontakte trærne  i Grønndal. Han velger seg det eldste treet av dem alle, og stuper ned mot det! Han stopper ikke før han er inni treet. I treets indre finner han det stille stedet, der ingen krefter virvler, og der griper han hjertet til treet. Idet han griper hjertet våkner det, og en malstrøm av eldgamle krefter skaper en ånd! Ninial lar ånden suge krefter av seg, og kjenner hvordan den også suger følelser, holdninger og vett. Til sist forstår ånden at den og Ninial er to forskjellige vesener, og forlater sin fødselsvert. Ånden vender tilbake til treet, men Ninial kjenner den fremdeles, som en utvidelse av seg selv, en visshet om skogens kvaliteter, en utstrekning som kun begrenses av skogens rotsystemer.

“Beveg deg” ber han … og treet svarer med å veive langsomt med greinene. Det er som å bevege fingrene sine for første gang, som å oppdage at man har fingre! Det er helt berusende! Ninial skjønner at han nå er blitt den druiden skjebnen ville han skulle bli, og at han med tida vil kjenne skogen like godt som han kjenner sin egen kropp. Han vandrer i Grønndal hele den sommeren, gjør seg kjent med trærne, vekker skogen, strekker seg ut i den enorme skapningen en våken skog er …