Olerions Opplysning

Etter Olerions utagerende oppførsel på Skjoldet vertshus, satt de andre ringmedlemmene lenge og diskuterte hva slags straff han skulle gis. Forslagene var mange, og flere ville benytte seg av Olerions ekspertise innen urtesanking for å øke fruktbarheten i sine respektive landområder. Etter dels heftige diskusjoner, ble det imidlertid bestemt at han skulle sone i Arraz’ miner i Taggene ett år, og arbeide med utvinning  av metaller og edelstener. I tillegg skulle han svare fem hele årslønner i bot til mannens familie. Slik skulle han straffes og samtidig bidra til verdiskaping i mandatet. Straffen skulle tre i kraft fra neste fullmåne …

Olerion mente mannen fortjente dødsstraff for å ha fornærmet munduren, men forstod at å innlede et munnhuggeri med de åtte andre ringmedlemmene var fånyttes. Munduren sendte ham til gruvene, der Olerion begynte sitt straffearbeid.

Etter tre måneder i gruvene hadde Olerion fått utrettet mer enn noen forventet. Hans evne til å “se” edelstener i fjellet hjalp i miningen, og økte mengden malm mineslaskene fikk ut. Arraz, som besøkte gruvene de fleste veksler, var fornøyd med fremgangen. Sammen smidde de gode sverd av den reineste malmen. Arraz ga sverdene til de dyktige knektene som hadde vært med på å nedkjempe fjellapene i Taggene. De ble kjent som “olerion-sverd”.

Etter hvert som månedene gikk kjente Olerion hatet sitt svinne hen. Ros fra røffe mineslasker gledet ham, og fikk tankene hans over i nye baner. Når Olerion reddet livet til et helt arbeidslag i gruvene, ved å drepe et mektig bergtroll og holde berget så folk kunne komme seg ut før det raste, fikk han heltestatus blant mineslaskene. Det var et vendepunkt for Olerion. Han forstod at dette var mennesker med like stor verdi som ham selv, og at den tømmermannen han hadde drept også var et slikt menneske.

Olerion likte arbeidet i gruvene så godt at han ville bli værende der når straffen var over. Arraz var motvillig til denne ideen, men etter å ha hørt Olerion snakke entusiastisk om fjellets hemmeligheter, kunne han ikke annet enn å si ja. Arraz snakket med de andre ringmedlemmene, og de bestemte seg for å bygge en vei mellom Aberdal og minene, så det ble lettere å få malmen ned til bygda.

Olerion sonet ferdig, men fortsatte å arbeide i Taggenes miner. Han gjorde seg til venner med mineslaskene, og vant deres hjerter med sin vilje til å drikke tomt ethvert mjødbeger de satte foran ham.