Olerions drastiske feiltrinn

De siste par dagene hadde vært katastrofale for Olerion. Motvillig hadde han måttet konkludere med at marekorsets skjulte strøm ikke eksisterer, i tillegg til at han etter flere møter med skygger i skyggeriket hadde mistet deler av sjelen sin. Han befant seg nå i en sinnstilstand preget av likegyldighet og hat, hvor mjødsuget nå hadde tatt fullstendig overhånd.

Olerion droppet bevisst møter med de andre ringmedlemmene, de følgende ukene. Han druknet sine sorger i mjød, trollvin og utallige antall skjøger. Det kom derfor ikke som noen overraskelse for de andre, da 20 knekter en sen kveld kom slepende med en forslått og fordrukken Olerion til det Hvite Tårn. Historien de fortalte var grusom. Olerion hadde hatt en heftig diskusjon med en tømrer (samme tømrer som vendte ryggen til munduren på onsdagsspillingen) på skjoldet. Etter som situasjonen forverret seg, tilsynelatende fordi Olerion tapte diskusjonen, begynte han å benytte seg av trolldom for å latterliggjøre denne tømreren. Til slutt utartet det hele. Det hele endte med at tømreren krevde en duell till døden for å gjenreise sin ære. En duell uten bruk av trolldom. Olerion, hadde i sitt overmot godtatt duellen, som skulle finne sted ved soloppgang.

Omstendighetene hadde imidlertid ført til at duellen ble fremskyndet. Den hadde allerede funnet sted, og utfallet hadde vært ille. Olerion var totalt underlegen tømreren i nærkamp, og hadde fått flere kraftige slag i ansiktet. I ren desperasjon hadde Olerion latt Monsterets destruktive kraft ta overhånd. Med en kjapp bevegelse kastet han en monstrøs skygge mot sin duellant, som på få sekunder flenget opp tømreren. Han døde momentant.

Omkring femti personer fra skjoldet hadde sett Olerion bryte mot duelletiketten og drepe tømreren ved hjelp av trolldom. Hans relativt gode omdømme var blitt rokket, og det samme hadde mundurens. Det er nå opp til Anzon Abersen av Aberdal, å finne en passende straff for Olerion! (foreslår offentlig pisking, slik at Olerion får grep!)

Knektenes vei til erfaring

De stadig flere fjellapene som herjer i Taggene har smålig begynt å irritere Arraz. Han oppsøker derfor Mundur Anzon Abersen av Aberdal for å be om tillatelse til å lede et felttog av knekter mot disse vesene. Arraz har forberedt seg til å argumentere for saken, og blir derfor overrasket over at Anzon med én gang samtykker og avslutter visitten. Han smiler derimot til seg selv da han ser Anzon skynde seg inn til sine private rom hvor Dorie venter; Munduren har den siste tiden vært travelt opptatt med å føre slekten sin videre. 

Arraz sitter på slaraffen sin og nyter den deilige solen ved foten av Taggene. Knektene marsjerer i perfekt orden foran ham og en god stemning har spredt seg blandt dem; endelig skjer det noe så de får vise hva de har trent til! Derfor er de ved godt mot når de møter den første motstanden: en stor gruppe fjellaper som kommer stormende mot dem i et dalsøkk. “Gjør klar kastespyd!” brøler Arraz, og samtlige knekter gjør som de er beordret. “Hiv!” En storm av kastespyd møter fienden og reduserer dem betraktelig. “Første rekke trekker sabel og danner skjoldborg, alle bak hiver sitt siste spyd etter egen vilje!” kommanderer Arraz og ser fornøyd hvordan de første fjellapene knuses mot skjoldene til den fremste rekken av knekter. Kampen blir kort og ender med at knektene jubler triumferende!

Det er først dagen etter at de virkelig møter motstand. Knektene blir nødt til å gå inn i et fjellpass som Arraz helst ville ha unngått på grunn av den store risikoen for bakholdsangrep. Etter hvert møter de på det han hadde fryktet. Fjellapene står over dem på fjellhyller og hiver stein ned på knektene. Knektene svarer med å hive spyd og beskytter seg effektivt med skjold, men det er en vanskelig fiende å bekjempe. Knektene fungerer best sammen mot en samlet motstand, ikke en slik geriljakrig som de står ovenfor nå. Arraz begynner å tenke på om han skal bruke krefter og likvidere fienden på et øyeblikk, men slår det fra seg. Dette er knektenes test, og felttoget skal vinnes med deres styrke. Han blir derfor lettet når steinene stopper å hagle, etterfulgt av en storm av fjellaper løpene mot dem forfra. Apene som står over dem i fjellhyllene begynner å hoppe ned midt blandt dem og gjør kampen betraktelig vanskeligere enn dagen før. De skaper uorden i rekkene, men til Arrazs store fornøyelse holder knektene godt sammen. Noen faller sammen for de farlige klubbene til fjellapene, men tapene er størst for motparten. Det hele ser ut til å roes i land da et voldsom brøl plutselig ljomer over alle og en plutselig frykt sprer seg blandt knektene. En enorm ape, så stor som et troll, hopper ned iblandt knektene og slenger noen stakkarer om seg! Knektene står helt lammet av frykt, og de som først klarer å sømme seg sammen trekker seg langsomt unna. Arraz ser at dette bare kan ende i et katastrofalt nederlag og skyter seg selv bort til monsteret og klamrer seg fast til nakken hans. Han løfter sabelen sin Maktens Lys, og kjører den ned i ryggen på monsteret. Kjempeapens kropp eksploderer og et sylskarpt lys blender alle i området. 

Knektene vandrer lystig hjemover. De har vunnet en stor seier og er mer enn nok klar over det. Røverhistorier som setter dem selv i sentrum av kampens hete er å finne over alt, og knektene traver utålmodig mot Skjoldet hvor de kan virkelig få skrytt ordentlig av seg selv. De få som døde under toktet er begravd som krigshelter, og de som fikk skader som gir varige konsekvenser vil nyte respekt som pensjonerte krigsveteraner. Alle er fornøyde, og enda viktigere, de alle har tilegnet seg erfaring som vil gjøre dem enda kvassere for fremtiden. En fremtid som vil føre dem inn i krigen mot Nekromah!

Ram’s nye jaktegenskap

Etter å ha flyktet fra Januse, uskyldig dømt, var det en befrielse å komme tilbake til Aberdal. For Ram, som var vant til et mer landlig bosted, var det som å komme  tilbake  til sitt hjem. Som jeger og hamskifter, hadde det vært en vanskelig stund for Ram i årene som lærling ved Eburanja. Ved å være innestengt i et bymiljø, som jo Januse var, hadde han følt at hans kontakt med urdyret, naturen og tabuene hadde minket.

Ved å returnere til nokså uutforskede og ville skoger rundt Aberdal var kontakten til det gamle gjenopprettet. Etter oppholdet i Eburanja hadde også Ram bundet en sterkere kontakt til kreftene. Han fikk oppleve at i skogene var det mange uoppdagete krefter og urdyr.

Hans kjennskap til kjærligheten og kreftene gjorde han oppmerksom på en helt ny side av naturen og dens utømmelige potensial. Ved å jakte og finne tilbake til sine gamle kunster og talenter, følte han seg i et med skogen og dens dyr. Villskapen som rådet i disse traktene var mektige og nærmest ukontrollerbare.

Ved å hame til hans dyr, Gaupen, forstod han med et på hvilken måte jakteegenskapene hans kunne bli anvendt med naturens krefter i kamp. I møte med en nattkatt som hadde terrorisert skogene ble Ram tvunget til å kalle på krefter som han ikke visste han hadde. Han oppdaget at sansene hans koblet seg til naturen rundt ham, og vekket en blodtørst som var enormt sterk.

Dette utforsket han gjennom sin kamp med nattkatten. Kraft fra jorden og naturen strømmet opp i ham og ga ham en blodtørst som nattkatten ikke klarte å stå imot. Hamen (totemet), jakten og kampferdighetene hans dro denne kraften opp i ham, og forvandlet ham til et monstrøst vesen som lot ham rive nattkatten i filler. Å komme tilbake til hans provins, Bue, med nattkattens hode som bevis på at dens herjing var over, var på ingen måte en like stor belønning som å vite at han nå satt med ny viten om jorden, naturen og en av deres merkeligste krefter.

_______________________

PS: Skrevet av Eirik. Jeg har ikke passort og sånt til siden. Please hook me up! <3

Olerions oppdagelse – Del 1

Olerion hadde de siste par ukene studert de syv skriftene Axa tok med fra Eburanja omhyggelig. Særlig fattet han interesse for skriften om marekorsets skjulte strøm. Olerion kunne dra klare paralleller mellom innholdet i skriftet, og hans personlige erfaringer med marekors, spesielt ved det ene tilfellet hvor han kastet en ildkule inn i marekorset ved Eburanja.

Denne skyggen av krefter som omtales i skriftet mener Olerion klart å ha sett! Da han sendte trolldom inn i Eikemarekorset opplevde han ikke bare at den ble blåst vekk for alle kanter, men også at noe prøvde å holde den igjen. En slags mørk skygge som på en eller annen måte prøvde å opprettholde ro og orden i korset. Olerion hadde ikke tenkt noe videre over dette helt til han nå fikk sett nærmere på dette skriftet.

Olerion skrev ned på et pergament ting han skulle se nærmere på, og observere omhyggelig neste ringrite. Først etter den kan han uttale seg mer sikkert om hva denne skyggen er og kanskje finne ut hvordan man skal kontrollere den, og trekker krefter ut av den!

Syv skrifter om hekseringer

I en kjeller under ruinene av ei gammel borg finner rollene syv skriftruller. De tar dem med til Eburanja og leverer dem i skriftsamlingen der. Men så blir de kastet ut av Elfenbenspalasset, og må flykte til Aberdal. skriftrullene synes tapt, men Kniv finner Aberdals skyggeånd og bruker denne for å hente ut skriftene til ringen.

Ringens  trolske felt

- et skrift i den potente tradisjon av ringmester AUSelion av Kraftringen

Skriftrullen forteller hvordan en heksering kan holde hverandres hender, og sammen kaste lage trolske felt med en potens som samsvarer med ringens samlede sjelekraft. En av ringmestrene må kanalisere trolldommen, og kan ta skade av den enorme kraften som strømmer gjennom hans kropp og sjel.

Kraftkilen, ei rite for de gamle makters bekjempere

- et skrift i den potente tradisjon av ringmester MISian av Konkylieringen

Skriftrullen forteller hvordan man skaper en “kraftkile” der den fremste av ringens medlemmer former ringens totale kraft i en destruktiv formel, som så rettes mot ringens fiende. Rollen forteller hvordan Konkylieringen ved tre anledninger har nedkjempet den gamle adelens mektige ånder på denne måten (deriblant landånden til pompadur asbaRINAL Sol).

Ringens trolske våpen

- et skrift i den spekulative tradisjon av ringmester MISian av Konkylieringen

Skriftrullen spekulerer om muligheten for at den fremste av ringens medlemmer håndterer legger ringens totale kraft inn i en gondul, solm så kan brukes i tråd med sin natur (som våpen eller redskap) for å bekjempe mektige fiender. Skriftet referer til flere fatale forsøk med gonduler som viser seg for svake, og avslutter med at muligheten kun er en spekulasjon, fordi den tydelig krever gonduler av en styrke det er umulig å smi.

Marekorsets skjulte strøm

- et skrift i den spekulative tradisjon av ringmester SIANavar av Stjerneringen

Denne vakkert illuminerte skriftrullen forteller at det må finnes en motstrøm til marekorsets malstrøm, en svak skygge av malstrømmen, som går motsatt vei. Denne strømmen Må finnes, mener han, fordi malstrømmer ellers aldri ville oppføre seg slik de gjør. Sian mener at kraften i denne motstrømmen springer ut av hjertesteinen, og at den derfor må være av en helt annen natur enn de trolske kreftene. Han spekulerer i at dette kan være den “elementenes kraft” som gamle mystikere snakker om, men  innrømmer at han selv ikke har klart å gripe denne kraften.

Avatarens tilblivelse og ødeleggelse

- et skrift i den sprituelle tradisjon av ringmester naviANDAS av Måneringen

Denne grovt illuminerte skriftrullen, som er skrevet med grove runer, forteller om en hendelse der ei ringrite gikk galt, og oppløftet en av ringens medlemmer til en form for avatarisk åndetilstand. Den utvalgte ringmesteren var et medlem av Andas sin ring, og en venn av ham. Han diskuterer sin venns opplevelser i denne tilstanden med de fakta man kjenner om gudommelige avatarer, og avslutter med å si at den tragiske utgangen på denne hendelsen (at resten av ringen trakk tilbake sine krefter fra vennen, og dermed drepte ham) kanskje ikke var en uunngåelig konsekvens. Han viser til en forklaring av dette i skriftrullen “Avatarens liv og styring” (som dere mangler).

Det vandrende marekors

- et skrift i den spekulative tradisjon av ringmester DASSIANelor av Granittringen

Rullen tar for seg problemet med ringenes avhengighet av marekors for å lade sine krefter på en god måte. Den spekulerer rundt muligheten for å skape andre former for marekors, og forteller om undersøkelser der runerissede stjerneformer er brukt, gjerne fyllt med blod eller frø, eller andre potente stoffer. Ingen av disse forsøkene har vist annet enn svake tendenser til skaping av den malstrøm et ekte marekors skaper, og som ei ringrite trenger for å fungere optimalt.

Ringens skygge

- et skrift i den faktuelle tradisjon av ringmester bjorinLOR av Livringen

Denne skriftrullen er så vakkert illuminert at den umiddelbart kjennes som et skrift utformet av en helt enestående personlighet (læreslag på Lese med +7). Rullen forteller om den skyggen en ring kaster i Skyggeriket når ringriten gjennomføres, og hvordan det hender at skyggevesener suger seg fast i denne skyggen og snylter på de krefter ringen bærer på. Rullen forteller om nødvendigheten av å åpne en trollport og dra snylteren inn i Livets Rike før man gjør ende på den, slik at ingen krefter går tapt. Den forteller også hvordan ringen kan gjenkjenne en slik snylter, og lokke den gjennom en trollport. Til sist henviser rullen til et annet faktuellt skrift; “Skyggens kraft” (som dere mangler), der det beskrives hvordan ringen faktisk kan tjene på oppdagelsen av en slik skygge.

Det var de syv rullene deres. Burde være nok å bite i her.

Jeg vet dere har en skriftrull til som venter på innhold, men jeg husker ikke dens bakgrunn, så den må vente til jeg vet mer. Noen som husker?

Tabuets beskyttelse

Vel hjemme i aberdal! et par dager etter ringens ankomst setter de seg i rådskammeret og begynner å snakke og diskutere om hendelsene i januse og hva som skal skje videre…
Munduren kommer til å tenke på den gangen da vampyren og yppersteprestinnen kom seg inn i aberdal uten og bli oppdaget! ringen diskuterer videre hva de kan gjøre for å forhindre at nekromah får slynget sine tentakler innenfor aberdals grenser igjen, og ikke bare nekromah, men alle som ønsker ringen eller aberdal og dens befolkning vondt… de diskuterer og tenker lenge over saken da ringens “ringleder”, Ninial kommer med en ide om å bruke tabuets kraft til å beskytte aberdal mot de som har ondt i sinnet. “Med ringens enorme og samlede kraft kan vi legge et tabu over aberdal, som vil hindre dem som følger nekromah og dem som ønsker å skade ringen, mandatet eller folket i aberdal i å komme inn i mandatet!” sier alven selvsikkert.

ringen holder en rite(her brukes alt av heltepoeng og kraftpoeng) som tillater ringmedlemmene å tilføre alle deres beskyttende evner og egenskaper til tabuet, inkludert med livet fra Jubel, kjærligheten fra Ram og folkets ånd fra selveste Munduren.

En virvel av skyter opp i midten av ringen idet ninial aktiverer tabuet. virvelen skyter opp mot himmelen og oppløses i stjerneskudd som skyter ut mot alle deler av mandatet! alle smiler tilfreds etter riten, for de vet at de har lykkes med å legge en beskyttende og overvåkende svære rundt aberdal og ikke nok med det!
ringen har også gitt mandatet liv og kjærlighet

Å vende hjem

Arraz står på en fjelltopp nord i Taggene og skuer mot sør. Han ser den mektige fjellkjeden og føler en nærhetsfølelse til dem. Han er hjemme! Hans tre sønner står rundt ham mens de peker og prater ivrig. Arraz ser ned på dem. Han er stolt over å være far til tre sterke og friske gutter som dem. “Ønsker dere å gjøre noe helt spesielt som veldig få kan gjøre?” spør Arraz og møter en storm av ivrige kommentarer. De tar hverandre i hendene, og Arraz retter synes mot den nærmeste fjelltoppen. Vips, så har han forflyttet dem dit! Guttene gjør store øyne og beskuer landskapet fra der de befinner seg nå. Arraz smiler til seg selv. Det å kunne forflytte seg er til veldig god hjelp når han skal undersøke hver eneste krok av det enorme området han titulerer over.

Vel hjemme i det flotte huset på høyden ved Vita borgen gjør hele familen seg klar til middag. Fana skal lage noe spesielt i dag og guttene prøver å hjelpe til så godt de kan. Arraz sitter i dype tanker foran den mektige peisen og tankene vender raskt til Eburanja. Han føler en stor skam over måten de måtte forlate Dar Fanum på. Der er de ikke annet enn lovløst pakk, og han arger seg over måten han og hans følgesvenner lot seg lure av Nekromah. Men han føler også en glede. En glede av å endelig være hjemme med familie og venner. I stedet for de kjedelige sosiale møtene i Januse kan han nå trene mandatets knekter slik han trives med. “Maten er ferdig” konstanterer Fana, og Arraz setter seg ved bordet. Sønnene snakker ivrig til Fana om hva de så i Taggene, og overdriver beskrivelsene av de mange farlige fjellapene de så der. Hun ser bekymret på Arraz, og han svarer med at fjellapene vil være til god trening for knektene om de drar dit på tokt. Arraz smaker på maten, og han blir plutselig overrasket over hans egne reaksjon. Han holder seg fast til bordet og stirrer ned i det. Han føler en dypere innsikt i det sjelelige og han ser opp mot Fana. “Jeg sa jeg ville servere noe spesielt” smiler hun. “Jeg fikk kjøpt noe sopp av en mann vestfra, og tenkte det ville komme deg og din ring godt til hjelp”. Arraz nikker betenkt og takker.

Resten av kvelden sitter Arraz og Fana foran peisen og koser seg. Samtalen er alt fra dyp til sladder om alt som skjedde i mandatet mens ringen var fraværende. Arraz er veldig takknemlig for at Fana holdt seg trofast til ham, og hun selv takker ham for å ofre hele sin formue til det beste for henne og barna. Det ender med at de sent på natt legger seg og gjenopptar det som gifte par pleier å gjøre om natten…

Arrazs vei!

Arraz travler rundt i Eburanjas skriftsamlinger. Før i livet kunne han ikke lese, men nå har interessen virkelig blomstret og han raser gjennom skrift etter skrift. Her finner han erfaringer og opplysninger som han aldri kunne tillært seg uten kunsten å lese. Flere tusen år gamle verk er bevart, og han lærer nye syn ved livet og får en dypere innsikt i forskjellige utfordringer, kunster og hendelser.

Etter en lang dag som Arraz kun har benyttet i skriftsamlingen drar han trett mot kvarteret til Maktringen for å få litt velfortjent søvn. Hele natten drømmer han om de ulike tingene han har lest om, og om morgenen drar han med ny iver mot skriftsamlingen. Han blir oppslukt i alt det ulike mestre kan tilføye verden ved å skrive ned det som de har fordypet seg i gjennom et helt liv. Og det er da han innser at han selv har opplevd mer enn de fleste andre! Han har levd et langt liv fullt av erfaringer. Han har arbeidet seg opp i samfunnet fra å være en lanseknekt til å bli den han er i dag. Han har kjempet mot sterke menn, overnaturlige dyr, mareryttere, demoner, vampyrer og andre mektige vesner. Han har vært under flere ulike religioner, tjenestgjort nært med mange herskere, ledet menn i kamper som både har ført til seier og nederlag, vært med på å bygge opp et helt mandat, fulgt Dragens vei og blitt ringmester. Det er så mye han har opplevd!

Det er med stor entusiasme at Arraz tar frem skrivesakene å setter igang. Han starter med å skrive om begynnelsen av sitt liv og skjønner at hans livshistorie og erfaringer vil fylle flere skriftruller. “Arrazs vei I” blir overskriften på den første skriftrullen hans, et verk innenfor den faktuelle tradisjon. Når han er ferdig med denne begynnelsen av en lang serie skrifter, fører han den inn på en flott rull med kostbare utsmyktinger. Han leser igjennom sitt eget verk og ser ut i luften med en rar følelse i seg når han er ferdig. Han er mektig imponert over seg selv og det han har skrevet! Ivrig rister han dette av seg og starter med “Arraz vei II”!

Referat fra onsdag 4. feb

Den bedre halvdel av Maktringen seiler til en liten øy utenfor Januse for å nyte det gode liv. Denne øya hadde noe spesiellt over seg. Den var bebodd for ca 2000 år siden, men en sykdom spredde seg og det var i mange hundre år et forbud mot å besøke den. Vi gikk til øyas borgruin og begynte å utforske. Dette gjorde vi paralellt med at vi forsket de enorme kreftene vi innehar, og med trolljord utforsket vi borgens sammenraste kjeller. Der fant vi en utrolig flott dør, samt en skriftsamling med over 300 skriftruller.

Dette var veldig interessant og spennende, men det var først om natten at det virkelig oppstod action! Vi ble angrepet av 12 sabelkatter. Ninjal, vår gode leder lot seg styre av dem, og Anzon deltok i deres angrep på oss. For noen ledere! Heldighvis klarte de bedre av oss å bryte/tilbakeslå dem, og det var i hovedsak én sabelkatt som styrte angrepet og ble deretter belønnet med et fryktelig nederlag. 

Kampen hadde desverre påkostet oss store skader, og vi fløy i all hast tilbake til Januse for hjelp. Deretter kunne vi gjøre det vi ønsket i Januse, og de fleste av oss piffet opp utstyret til det store ballet! Anzon og Arraz skjenket selvfølgelig skriftrullene til Eburanja, og ble selvfølgelig belønnet deretter.

Nå gleder vi oss alle til lørdag! Møt opp alle sammen til denne uforglemmelige opplevelsen!