2. økt

Arraz inspiserer rekruttene med stor tilfredshet. Fekteferdighetene deres har steget betraktelig, og fotarbeidet er det ingenting å si på. Det er kanskje på tide å lære dem noe nytt, tenker Arraz for seg selv. Arrazs øyne fester seg ved et par knekter som kjemper intenst mot hverandre. Arraz legger merke til at den ene av dem er Krall, den mest lovende av alle rekruttene. Krall er en naturlig leder blandt rekruttene og imponerer stadig, noe Arraz belønner med enda mer og hardere arbeid.

Kampen ender med at Krall vinner, og han ser stolt opp mot Arraz. “Nå har jeg slått alle av de andre i fekting! Jeg føler jeg trenger hardere konkurranse!”

Arraz smiler tørt. “Så du synes det du ja. Hmm…” Arraz steller seg ti skritt fra Krall. “Kan hende du klarer å ta enhver på ditt nivå i nærkamp. Men hvordan ville du ha nedkjempet en person på dette holdet?” Spør Arraz og viser til avstanden mellom dem.

Krall ser ut som et eneste stort spørsmåltegn og Arraz nikker tilfreds. “Alle sammen” roper han høyt utover treningsfeltet, og han fortsetter når alle har rettet oppmerksomheten sin mot ham. “Dere skal alle ha ros for deres sabelferdigheter, men nå er tiden inne for å tenke nytt. En dag vil dere stå samlet som en hær, og da kan det hende at motstanderhæren er mye større enn dere. Jeg vil nå lære dere hvordan dere kan få en hær som er tre ganger større enn dere til å bli like liten som deres egen før dere engang har krysset sabelslag! Nøkkelen ligger i å kunne skade dem før de er i innpå dere!”

Arraz løfter opp et kort kastespyd han har med seg, og demonstrerer med det for de andre. “Et kastespyd er lett og enkelt å håndtere. Jeg vil at hver og en av dere skal bære to slike når dere samles til kamp. Hvis alle sammen hiver to spyd mot fienden før de er innpå dere, så kan dere ha klart å drepe, eller sette ut av spill, to tredeler av motstanden før dere møtes med sabler. Lær dere å føle balansen i spydet, lær dere å beregne hvor mye kraft som skal brukes, og for gudenes skyld lær dere å treffe målet! Lærer dere dette, mine herrer, så er dere et langt steg nærmere å bli virkelig ekten soldater!” Arraz hiver spydet sitt raskt og hardt mot en vegg i nærheten, og spydet setter seg dypt fast og dirrer. 

“Til i morgen trenger dere mange filledukker som dere skal trene med å kaste på. Disse lages ikke av seg selv, så sett igang med arbeidet, så begynner dere med kastetreningen imorgen!”

Arraz går tilfreds mot det hvite tårnet. Han har alltid trent på kastingen sin, en ferdighet som  han synes er undervurdert av andre. Tankene hans drømmer om en hel hær som kaster, og han gleder seg til å rapportere til Munduren om rekruttenes stadige fremgang!

Referat fra onsdag 24. september

Denne spillingen handlet om Munduren- og hans modige Dragoners utforskelse av grottene under Aberdal! Her møtte vi digre edderkopper og noen slags gjødselsbiller. Men dette var selvsagt ingen sak for oss (utenom Grall, som etter første kamprunde ble så hardt skadet at han ikke kunne spille mer av spillingen), og vi slaktet og utforsket om hverandre! Det viste seg at disse grottene er et voldsomt stort nett som er under hele Aberdal. Vi utforsket én vei, og endte opp under Taggene. Her fant vi et gammelt hjem til et heksemesterpar. Her fant vi mye fint, og vi fikk litt tid til å munche. Arraz fant seg en trollstav, Kniv prøvde å få kontroll over to sabelknivgonduler, noe han mislyktes med, og Anzon tok de samt en gullkiste og to trollskriftruller. August spilte rollen til en dragon og var voksen nok til å ikke munche, slik at vi andre kunne få mer. Det ble litt krangel om godsakene, og Mundur Anzon slo hånden ned i bordet og ropte “DET ER MITT LEN!” noe som førte til at han underla seg Mandatets Ånd, noe som han valgte å ha gjennom sjel, altså Folkets Ånd! 

Det er langt mer igjen å utforske av grottene, og Tomas har lovet å tegne et kart over alt sammen!

Gløden-fortellinger

Det står informasjon om hvordan slike fortellinger gjøres på sida for >mottoer (se menyen til høyre).

Det er lett:

1. Du skriver en liten fortelling der rollen din oppsøker ensomheten i fjellene eller skogen (eller storbyen). La rollen møte ett eller annet som er litt utfordrende.
2. Jeg gir noen elementer som kan være med videre.
3. Du skriver en fortsettelse på fortellingen.
4. Jeg gir deg en endelig utfordring som du skriver inn som slutten på fortellingen.

OK? Sett igang!

Trolltåke

et er kveld i Aberdal, en hustrig høstkveld med kald tåke drivende inn fra Avina-sjøen. På bakken utenfor den halvferdige borgen står tre menn og stirrer utover sjøen. De ser ikke mye med sine vanlige øyne, men i kreftene aner de bevegelser der ute, virvler av kraft som tyder på at tåka er noe mer enn ei vanlig tåke.

Men de vet ikke hva dette er, for det finnes ikke noe fokus i kreftene, bare virvel på virvel. Så det virker helt umulig at dette skal være et trollvesen, men likevel står de alle med følelsen av at det er nettopp et trollvesen de stirrer på. Og så går det opp for dem at tåka er rundt dem på alle kanter, og at virvlene også finnes her.

- Er det ånden i Avila som leker seg?

Spørsmålet fra en av dem blir hengende i lufta, ingen sier noe, men litt etter rister de på hodet alle tre. Dette er noe annet, noe merkelig de ikke kjenner, som er både svakt og sterkt på samme tid, kanksje ikke så mye en intelligens som en fornemmelse, et instinkt, en drift i møtet mellom luft og vann.

De står lenge, snuser, stirrer, kjenner på kreftene, og ser dem svinne vekk mot morgengry, når sola står opp og visker vekk nattens tåke …

Det tause vennskapet

Arraz har nok en natt hvor han vet han ikke får sove. Han lå rastløs i senga og tenkte kun på sin fortapte fortid før han bestemte seg for å ta en luftetur. Han har gjort det de siste nettene. Gått rundt i mandatet og observert omgivelsene.

Mens Arraz sitter på en bakketopp og ser utover landskapet, hører han en lyd bak seg. Han tar hånden på skaftet av sabelen og skal til å reise seg, men før han får gjort noe så setter Sjaur seg ved siden av ham. Blikkene deres møtes, og Arraz kjenner en følelse av forståelse og likhet. De begge har en fortid de har lagt bak seg, og de begge er nå her, i et nytt mandat hvor de begge er av de fremste til å hjelpe til.

Resten av natten bare sitter Arraz og Sjaur ved siden av hverandre. De er helt stille, men samtidig så føler de at de snakker med hverandre. De trenger ikke å sette ord på sine følelser, men deler dem i taushet mens de ser ned på den nye bygda i utvikling. Som to sorte prikker sitter de der når solen står opp og bygda våkner til liv. De reiser seg samtidig, ser hverandre inn i øynene og nikker, før de snur seg og går til hver sine plikter.

Referat fra onsdag 17 september

Munduren av Aberdal, vår gode venn Anzon, ønsker å finne ut om- og underlegge seg ånder i Mandatet. Vi møter på fjellånden Taggene, som bla gir Grall en ekstra styrke før den tar til seg en av hans sjel. En handel som ikke hjalp våre planer om å skape en heksering stort… Arraz kjempet med ånden og åppnådde vennskap. For å vise dette vennskapet sendte Taggene oss en slags skulptur/golem laget av en blanding av jern og stein. Denne golemen er diger, har en del av Taggene i seg, og den kan ikke si et pip. Den fulgte oss til Det Hvite Tårn hvor den nå bare er

Det er verdt å nevne i dette referatet at Grall og Kniv hadde en voldsom brytekamp på tønna hvor det sto om hvem som er sterkest i Mandatet Aberdal. Det var en utrolig kamp med noen vanvittige effekter, som Kniv klarte å vinne til slutt. Nå ser alle folka i Mandatet på ham som den sterkeste (noen som føler seg lystne til å utfordre?)

Det kom en mann til oss som fortalte til Kniv at han hadde, sammen med noen andre, klart å flykte vekk fra Miragur da Døden kom. De var på vannet, det eneste som ikke ble gjort om til død (en opplysning som er verdt å merke seg)! Han hadde dratt opp til Ebburanja med et følge som bla inneholdt kjærestene til Anzon og Arraz! En gledelig nyhet som straks ble nedtonet da han fortalte at Monie, Arrazs kjæreste og Anzons søster, var blitt drept av heksemestrene i Ebburanja fordi hun bar på Døden.

Vi fikk høre om røverangrepet mot tårnet, og Munduren bestemte seg for å gjøre tårnet om til en del av en steinborg! Forslaget om å bygge noen hemmelige ganger kom snart opp, og dette førte til en stor oppdagelse! Under “borgen” er det en diger grotte som stinker død! Dette skal vi utforske nærmere ved neste spilling

Vita ovo

Det er et ganske lite og unnselig skrift munduren av Aberdal får av denne kremmeren, en kort mann med stor mage, pistrete hår og fete hender. Han kaller seg Chi-Pu-Nin og sier han er fra Det Gloriøse Pompadurium. Det er et land ved Agua Sagra, sier han, og de skjønner at han mener Tempelsjøen, dette store innlandshavet lenger øst. Han presenterer skriftrullen som en gave til munduren, fordi han har fått vite at munduren liker slike gaver.

Rullen har en mystisk tittel: Vita ovo, men mesteparten av det er skrevet på ganske forståelig auromsk. Med en så mystisk tittel leses det, selvsagt, men det er ikke mye munduren og hans venner får utav denne lille teksten. Det står om kreftene der, men ikke på noen måte de har hørt om eller erfart før. Skriften nevner at det finnes flere slags krefter, men bare i forbifarten, og går så videre til å omhandle “dotes animi vitae”, som kanskje er en av de forskjellige kreftene skriften nevner.

På grunn av bruken av fornspråk i tekstens sentrale begreper, er det vanskelig å vite hva den egentlig sier, så de lesekyndige i Det Hvite Tårnet sitter med en plagsom følelse av at de går glipp av noe viktig …

Det er best når man er to!

Arraz våkner og ser ut av gluggen i veggen. Solen har enda ikke stått opp, og han har god tid før pliktene kaller. Han starter på øvelsene han gjør hver morgen for å vedlikeholde smidigheten og styrken han har i kroppen, men banner tilslutt i frustrasjon på grunn av det lille rommet han er i. Her er det så lite at han ikke har plass til å gjøre en dritt! Faen ta Axa, kan hun ikke snart dra hjem og gi ham tilbake de flotte og store rommene han har krav på!

Arraz åpner døren ut til fellesrommet han deler med Gelg Fasin, og møter en hyggelig overraskelse. Der står Fasin og er i startfasen av noen lignende øvelser som  Arraz pleier å praktisere. “Trenger du en hjelpende hånd” spør Arraz, og Gelg er ikke sen med å svare “det blir alltid best når man er to!”

Den morgnen trener de sammen til kroppene er dekket med svette og de føler seg klare for dagen foran dem. Gelg Fasin hadde rett, det er best når man er to. De kunne trene kamptreninger mot hverandre og hjelpe hverandre med å tøye ut, og begge er smilende og glade når de møter de andre dragonene av Det Runde Bord.

Feststemning i Aberdal

Etter den heidundranes festen i Jubol, drar Arrin med sine følgesvenner tilbake til Aberdal hvor de forteller om kampen mellom åndene, oppbyggingen av den “nye” Bol, Jubol, oppkalt etter den eminente sangeren Jubel som lagde en ballade av de sjeldne om byggingen av byen.

Arrin hadde siden episoden med ånden følt seg så liten og spinkel. De kreftene han hadde nå var ingenting med det han hadde. Han føler seg for liten til å kunne utrette noe, men etter festen til Jubel og rideturen hjem med vennene sine har han rette seg opp og kunnet gå med hevet hode nok en gang! For ingenting er en match for “De beryktede Dragonene fra Aberdal”!

Referat fra 10.09.08(it’s counting down!!!)

Dragonene er i Aberdal og sysler med småting. Munduren må mekle med saker, og vi ble innblandet i et mordmysterium. Det har vært et skille mellom flyktningene fra Potentatene og de fra Empiret, og det har oppstått hat og amper stemning. Det har flere ganger endt opp i håndgemeng, og en av dem førte til et knivdrap. Etter en lang stund så klarte vi å nøste opp hele mysteriet, og i tillegg til at vi fant morderen, så klarte vi å fakke blotteren som har “herjet” i det siste. Morderen ble halshogget, og blotteren satt i gapestokk for en veksel og han mistet nesen. Han har fått tilbake rollen sin som knekt, og er en av Mundurens mest trofaste tjenere.

Etter dette var vi lystne på litt mer eventyr av den fysiske sorten, og 

vi dro rundt i Mandatet på grunn av at Munduren ville få kontroll over Mandatets Ånder. Vi fant ut at vannånden var f

or mektig, og møtte etterpå på en Unitaur. Den var så mektig at referantens ord ikke strekker til, og ironisk nok, så gikk Kniv opp en på styrke da han ble angrepet av den! En spesiell situasjon som satte et passende punktum for dagen!