sansene utvikles
Arraz ser mot åsene i det fjerne. Solen går ned og himmelen er rød. Han ser en rytter i det fjerne, liten og helt mørk på grunn av skyggen. Plutselig stuper en Mare ned mot rytteren. Arraz roper, men han har ingen stemme! Han hører det rasler rundt seg, og svirrer rundt seg i ren forvirrig.
Arraz sperrer opp øynene. Blikket hans treffer en forskremt fantunge som står bøyd over ham. “Pell deg vekk” sier Arraz, gutten nikker og piler unna. “Skyggerikets drittunge” tenker Arraz og sjekker at alt han har av verdi fortsatt er på plass. Han har ikke klart å sove rolig siden de slo seg sammen med fantefolket, og det viste seg å være en god ting i natt. Han føler han sover mye lettere om nettene, og er mye mer var på hva som skjer rundt ham. Raslingen han hørte i drømmen var lydene gutten lagde. Arraz er fornøyd med sansene sine og legger seg til å sove med et lite smil om munnen.
Hele tiden mens dragonene slår følge med fantefolket er Arraz på vakt. Han føler at han utvikler sansene sine og legger mer merke til omgivelsene. En minste lyd får ham til å se seg om, den vageste følelse av at noe berører ham får ham til å reagere, bare han ser en person som oppfører seg unormalt vekker mistanken hans.
Spesielt når dragonene blir ført inn i buret og får bind for øynene, føler Arraz at han utvikler hørselen sin. Han kan forestille seg hvordan vennene hans beveger seg ut ifra lydene de lager. Bare ved å høre på hvordan Arrin snorker, får ham til å skjønne at Arrin sover på ryggen. Måten Kniv vrir seg på gjør at Arraz forstår at han sitter. Arraz klarer etter hvert å kartlegge hele situasjonen i vognen utifra lyder. Han skjønner at det er en vakt i hvert hjørne, Arrin ligger på hans venstre side, Moliz på hans høyre, og Kniv og Anzon er rett overfor ham.
Den dagen dragonene er ute av fanteleiren, føler Arraz at hans vokteferdigheter er mye mer skjerpet enn før. Dette er ferdigheter han tar med seg videre i resten av sitt laaaange liv. Selv etter at han sammen med sine venner har beseiret Nekromah:-)
23/05/2008 kl. 21:41
“Beseiret Nekroma” du liksom! Hah!
LP satt opp!
23/05/2008 kl. 21:50
Jeg måtte bare finne på en slutt, og da tenkte jeg at jeg kunne brilliere med mine skriveferdigheter ved å tvinne inn SAKEN!
23/05/2008 kl. 22:33
og det at jeg vil ha et laaaaangt liv, sånn at du ikke kan drepe rollen min med det første:-)
24/05/2008 kl. 09:39
Jeg beklager (selvsagt) å måtte si dette: men livsforsikringer har aldri vært egnet til å holde døden unna, bare til å gi grunker til de etterlatte. Du må nok belage deg på å dø en gang i veldig nær fremtid. Ja, jeg tror faktisk det blir ekstra viktig å drepe din rolle nå, så ingen andre får slike tulleideer!
24/05/2008 kl. 10:45
NOOOOOOOOOOO!!!! Jeg mente det ikke alikavel, så ingen andre får slike ideer heller:-)
24/05/2008 kl. 14:05
Sagt er sagt, Truls! Regner med at du er mann nok til å stå for det. Death becomes you! Høhøhø!
24/05/2008 kl. 14:47
Jeg føler at jo mer jeg sier, jo mer vikler jeg meg inn i Tomaas onde nett av kverulering og drapsønsker, så ingen kommentar er min kommentar!
24/05/2008 kl. 16:05
Må understreke at jeg er FULLSTENDIG nøytral i denne saken, og jeg må prise meg selv for å holde fast på denne uendelig positive nøytraliteten, når det slenges ut så mange grove beskyldninger fra en som kaller seg “modig”, men som ikke har mot nok til å møte døden uten å SYYYTE!
Men-men, alle kan ikke være like kjølig vurderende (og koselige) som meg …
24/05/2008 kl. 18:13
HAHAHAHAHA! Tomas, du er et geni!