En Ny Kjemper

I dagene etter ansettelsen som direkte dragoner under Jubilanten er Arrin litt forvirret og rastløs. Binna har vært unnvikende angående flytting opp i slottet, den nye stillingen er høy og risikabel med hoffmarskalken som fiende. Arrin har lenge følt at han etter hvert må søke bort fra gruppen for å kunne fortsette på sin EGEN vei, dragens vei. Men samtidig har han mye å være igjen for. Hans venner trenger hans livslange kamp mot nekromah.

Det er med dette i tankene, samme kveld som ved ansettelsen hos jubilanten, at Arrin drar ned på Vertshuset ”Hjelmen” i byens øvre deler. Araz, wardel og Kniv er sammen med damene i slottet og Binna er sammen med sine venner.

Etter å ha sittet lenge i ensomhet på vertshuset, med tankene i fremtiden, møter Arrin på Araz’ sin gode venn, Dragon Kalder. Dragon kalder er en meget staut mann, som nyter stor respekt hos alle i byen. Arrin kommer i snakk med Kalder. De snakker om løst og fast. Potentatenes utvikling, krigen som kommer, fortiden og lignende. Arrin får vite mye om Kalders historie, hans familie, hans tre sønner og hvordan han endte som Dragon hos Jubilanten.

Kalder blir naturlig nok også interessert i Arrins historie. Hva skal Arrin fortelle, hans historie er jo ganske utrolig. Men Arrin vet at Dragon Kalder er en ærlig, respektfull mann. Ikke en av nekromas tjenere. Så Arrin føler seg trygg når han begynner å snakke om hans venner og deres kamp mot nekroma, deres tjeneste hos Jabbervokk og deres tid i E.G.O. Kalder følger nøye med, mens Arrin snakker lavt for å unngå åpenlyst at han hater en av panteonens religioner. Men i det Kalder virker enig i det Arrin mener om nekroma. Han likte bedre når Deum Fas vra dødsreligionene og han ville gitt hva som helst for at riket skulle komme tilbake i normal tilstand, men Kalder er jo dragon og vokter hos Jubilanten, og han kan ikke kjempe på samme måte som Arrin og hans venner.

Da slår det Arrin, hvis Kalder var villig til å kjempe mot nekromah, for ære og fred og balanse i riket, vil han sikkert føle seg beæret over muligheten til å ha sin sønn i lære hos noen som Arrin. I en gruppe hvor han kunne videreutvikle sine evner og reise i riket. Arrin nøler ikke og spør Kalder. Han kan se at Kalder bir litt sjokkert, men etter en liten stund ser han et lite smil om munnen til Kalder. Kalder lener seg over til Arrin og hvisker i øret hans: ”Det ville vært en ære! Sønnen min er en stor sterk gutt, våpenfør og med et blikk som lengter etter å se verden. Han ville bli henrykt over en slik sjanse.”

Arrin blir litt overrasket over Kalders raske svar, men han tenker at han endelig har funnet lærlingen sin! En ny kjemper tenker han stille og smiler til Kalder.