Referat fra mandagsgruppen den 5 mai

Dette var en dobbeltspilling, så det er mye jeg som referent må referere til! Enjoy:-)

Det tok litt tid fra vi hadde satt oss til vi fikk begynne med å spille, men med en gang Æling hadde hjulpet Håkon med å finne veien gjennom mørket, var vi endelig klare!

Det hele startet med at vi var i audiens hos Jubilanten av Miragur. Han hadde en merkelig utstråling, han var litt henslengt og slapp, men så kom en tjener inn med et lite skrin som Jubilanten tittet ned i, og ble straks bedre. Vi opplevde ikke noe mer rundt dette med den holdningen, men det var merkelig (kanskje det var et hint:-s)

Jubilanten var interessert i vår sak mot Nekromah, og på tross av sine marskalkers meninger, snakket han med oss i enerom og satte oss i direkte tjeneste under ham personlig! Vi fikk tildelt hvert våre rom med balkonger og et felles kjøkken, samt to tjenere som skal kun tjene oss! Rommene våre er i fjerde etasje i Solslottet, noe som er en VELDIG stor ære. Det finnes kun fem etasjer i slottet, og det femte har Jubilanten for seg selv.

Hoffmarskalken liker oss svært dårlig, og det ble ikke bedre når Kniv begynte å spille fløyte rett etter at han hadde truet oss:-s Dette ble da Knivs første fiende denne spillingen:-)

Oppdraget vi fikk var å dra til Loraimas for å kartlegge maktforholdene der. Vi ønsket våre kvinner farvel, med noen vellykkede og mislykkede frierier. Det som er mest verdt å nevne er at Arrin fridde til sin Binne oppe på et bord midt i Mjødhuset. Det endte med at hun banket ham opp, for så å si ja når han ga seg(!) Deretter knulla de på dette bordet mens det var sjåka fullt av folk!

På veien dro vi innom en Medaljør og hadde det hyggelig der. Vi møtte da en mann som kom fra et land vestfra. Han het Zi-Haq. Han var over oss på veien (antagentlighvis gløden) og han var adelig. Vi slo følge med ham, og han var veldig forsiktig med å ikke si for mye om seg selv. Etter hvert ble vi litt utholdmodige med ham, og en dag slo vi leir på øst siden av Potetskogene. Der fortalte han oss at de ni Marene er en skyggering fra Januse. Mens vi snakket merket vi alle at en Mare nærmet seg. Det ble en voldsom kamp hvor vi sloss mot en mare, tre uglemenn og tredve ridende krigere.

Arrin innledet kampen ved å falle av slaraflen sin, for så å motta massive damage! Etter det hvirvlet han litt rundt, og det var det han bidro med. Takk for det! Det betydde mye for oss.

Vi fire klarte å drepe de 30 rytterne, mens Zi-Haq drepte Marerytteren og Uglemennene. Han brukte en sort Ibenholt stav som sitt våpen. Han drepte Marerytteren/Skyggemesteren på en ordentlig måte som gjorde at han virkelig døde. Sist gang vi drepte en Marerytter, så bare forsvant han for så å komme til live igjen et annet sted.. Denne Zi-Haq skjønte vi jo nå var en virkelig mektig mann, og han hadde 8 slike staver igjen – en for hver Marerytter! Han dro til Jabbervokk, mens vi planla å dra til Mundur Abersen.

Kniv sa navnet sitt ned i trynet på den dødende Marerytteren, og fikk alle de åtte resternede opp på sin fiendeliste (den begynner forresetn å bli veldig full nå).

Vi var veldig stolte av å ha drept så mange ryttere, men gleden ble kortvarig da vi fant ut at vår venn, Dragon Wardel, mistet livet under kampen. Kniv hadde ikke lyst til å bruke noe heltepoeng under kampen, noe som kunne redde Wardel, og det hjalp ham heller ikke at Arrin bestemt prøvde å forbinde ham selv om han var død:-s For noen tosker!

Vi tok en pause der og spiste på Big Horn mens vi plagde Edde så godt som mulig og gned det inn i ham at rollen hans var død:-)

Vi fortsatte spillingen med å dra mot Mundur Abersen. På veien møtte vi Munduren av Bjor, som er ingen ringere enn den selve innkompetente og tullete (samt modige og smarte, eeh) Kronprins Kvar! Han hadde vi det veldig hyggelig sammen med, og han var veldig villig til å snakke om sin innsats i den gamle Potetkrigen osv… Kniv smisket noe voldsomt og improviserte en sang om hvor modig og gavmild Kvar er, og ble belønnet med en praktsabel som lyser hvis han sier Lux. Han ga oss så å si nesten all den informasjonen vi trengte om saker og ting, og han slo følge med oss helt til Mundur Abersen.

Hos Mundur Abersen ba Arraz om Mundurens datter, Monies, hånd. Han svarte at han ikke kunne godta det med en gang, siden han ikke kjente Arraz eller visste hva slags mann han er. Derfor ville han at hans yngste sønn, Anzon (Edde!), skulle følge oss på våre ferder. Anzon kan da etter hvert bestemme om Arraz får hans søsters hånd. Vi snakket masse med Munduren, som er en smart og oppegående mann. Han har ufrivillig lagt seg under Nekromah, og hvis sjangsen vil by seg, så vil han skifte side. Han ga oss også nesten alt av informasjon som vi trengte, men vi ble enige om å dra ned til Loraimas for å oppleve forholdene selv.

 

Nedenfor her er det meste av den viktigste informasjonen vi fikk om maktforholdene:

Av all informasjonen vi fikk så er kanskje det viktigste at Nekromah vil stige ned på jorden i det gamle Nekromah tempelet under Cassars åser! 

Vi fikk også vite at hele Potentatens familie ble drept, at Medaljøren av Herjast overlevde slaget ved Noktur og klarte å flykte fra landet.

Skyggemesteren som er i Noktur skal visstnok være lederen av de andre Marerytterne. Det skal være en Skyggemester i hver storby.

Medaljøren av Inderlia er Nekromah nærmest, siden han er nærmest tempelet. Tyrannen av Birienk vant feiden over Pompaduren av Podium, og er vel den som styrer mest nå. Pompaduren av Podium er en under guvenør. Loraimas er den nye hovedstaden.