En kjærlighet- Tyrieli

Den bokstavelig talt store Condor “Mastodonten” Storhjerte ligger i sengen sin på den “Steilende Slaraff” Det er natten etter at Viccus ble tatt fra han, og Gol forlot han og Grall med et bistert smil om munnen. Han har ikke riktig greid og fordøye maten, han har ikke nyt selvskapet av Grall og hans enfoldige historier, og han har ikke følt glede på over et døgn. Alt han føler nå imens han brer over seg det alt for lille vatterte teppet er Savn. Men ikke etter Viccus eller Gol, men for hans Elskede Tyrieli. Han merker noe i kroppen hans som han aldri har merket før, en slags ubehagelig kribbling i kroppen som kommer langt nedenifra kroppen hans. Han merker at pusten hans sakte men sikkert blir tyngre og en slags klump brenner i halsen hans. Den ubehagelige følelsen sprer seg forbausende kjapt og han merker at Øynene hans blir fuktige…. OG DER!!! En dråpe renner nedover kinnet hans, og Condor Mastodonten Storhjerte gråter for førstegang i hans liv. Han hikster og svetter, ikke det gran sjenert eller flau. Selvom den sannsynlighvis største mannen i hele Miragur ligger på ryggen og trykker puten som en liten kosebamse intill seg.

Og slik sovner han.

Han våkner tidlig opp, kanskje når hanen galer, og går ut på ballkongen for og trekke til seg de første strålene med varme. Han er likevel preget av den tunge natten. Den ligger som en full sekk korn på ryggen hans. Gol sendte jo et brev for han til Tyrieli samme dag som han drepte Viccus. Lurer på hva som egentlig står der? Kanskje han har lurt hun i en felle. Kanskje alt det fine jeg sa han skulle skrive ble omgjort til en liten felle i det jeg sa det.

DRAGEDRIT! Alt han kan gjøre nå er å vente …

Han går ut på Balkongen og får servert sin frokost. Hvis det ikke fantes skygge ville ingen legge merke til lyset, tenker han, og setter tenna i et gammelt stykke brød med muggen ost på. Dette er noe annet enn det han har blitt vant til den siste uka på Den Steilende Slaraff. Han skal til å tenne pipa si, men før øye på noen ute på Enhjørningsplassen, en kvinne skikkelse står der borte og ser ned i den enorme fontenen. Han overvåker henne fra den digre og solfylte ballkongen. Det kan vel ikke være…?? Er det virkelig hun???? Mastodonten hjorter ned trappene og ut av værtshuset mot fontenen. Der er hun, like varmt utrykk i ansiktet som alltid, det gylne bølgende håret som glinser mer enn selve solen. Han kaster seg over hun!!

SPLÆSJ!!!

Grall sitter ute på ballkongen han har akkurat våknet av brak på rommet, han går ut på ballkongen for og trekke litt luft. Der ser han sin gode Følgesvenn Mastodonten løpe overaskende lett og bestemt mot fontenen på enhjørningsplassen. Hva skal han der?? Han kaster seg uti!! Er han blitt gæren? Latteren til lille Grall høres høyt og skingrende over hele plassen. HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAMUHAHAHAHAHAHAHMUAHHAHA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Mastodonten er gjennomvåt, og alt han hører er Grall , han står på ballkongen og peker og ler, hvor ble Tyrieli av? Et øyeblik var hun der, et annet bare forsvant hun. Eller var alt innbildning? Han har et Dilemma, skal han lete etter Tyrieli eller løpe opp og gi Grall det han kaller for “En blå Mastodont” over øye. hmm, han bestemmer seg for ingen av delene. Han snur seg og går sørgmodig mot inngangen til Den Steilende Slaraff. Han tar av seg skoene og plasserer de på den lille hylla ved inngangspartiet, han vasker føttene i den lille bekken og tørker av seg får han tråkker oppå det fint broderte vegg teppet med de store pailabbene sine. Motivet på teppet var en Ung herremann, nesten som han selv som var på en slaraff, det var sol og han red over grønne enger, med en Jente bakpå. Dette gjorde han bare ennå mer Sørgmodig. Som om verden konspirerte mot seg. Han hadde ingen å snakke seriøst med heller, Gloriens prester kunne han bare glemme, og Viccus var død.

Han lukket øynene og så bare mørke, men dypt, dypt inne i mørket så han noe lyst noe. Og han var sikker på at dette var Tyrieli.

Condor og Grall hadde visste ikke helt hvor de skulle gjøre av seg. Condor ville på marked og kjøp et Gullsmykke til Tyrieli, han visste han ville møte hun. I DAG! Han bare følte det dypt inne i seg. Og savnet han nå blitt omgjort til glede. Grall ville på horehus i stedet. “Det er så lenge siden jeg har dyppan” sa han og så Condor dypt i øynene med et bedene blikk. “Da gjør vi hva vi selv vil dag sa han” Og trippet elegant ned trappene. Condor dro rett på markedet og gikk mot første og beste pyntesmed. Han betalte den høflige unge smeden og satt igjen med en Gullsmykke. Men var det fint nok for hans elskede. Han var usikker, så han gikk til en annen pyntesmed og kjøpte et annet et i tillegg. Nå var han klar for Tyrieli. Han gikk triumferende bortover markedet og nynnet den eneste sangen han kunne deler av “Tjosak og Dragen”. Hvor var hans prinsesse? Dette fikk han snart svar på …

Grall satt på byens beste Bordell, sippet litt til krydder mjøden og snakket med “selskapet” han hadde leid for en hel økt. En Rødhåring. Viccus hadde sagt til han en kveld at Rødåringer var villest når det kom til horer. Og dette ville han gjerne sjekke om var sant, eller om det var nok en røverhistorie fra hans avdøde venn. Og ganske så riktig, det var den villeste opplevelsen han hadde hatt. Men midt i akten hadde det skjedd noe som fikk Grall til og virkelig skjønne hva Viccus hadde ment med begrepet vill. Han lå med lukkede øyne og nøt. Det var det hele. han merket hvordan han ble våt ikke bare på pikken men på magen og på låret. Å fy faen hva var nå dette, han turte så vidt å åpne øynene sine, og der satt hun og hadde pisset oppå han, den sterke urinlukta nådde nesen hans. Hun gliste bredt til han. Han skrek! Han skrek som aldri før, og styrtet ut!!!!

c

En spinkel og bestemt finger prikket han på ryggen, Condor snudde se og så inn i de dype blå øynene på Tyrieli. Der var hun! Hvorfor var hun her? Hadde brevet kommet så fort? Og hvordan kom hun til Miragur på 3 dager? Men mest av alt tenkte han, at det var deilig og se hun igjen. Og i tillegg var det en liten ting, eller nærmere ganske stor ting som vokste inne i han. Han hadde ikke bare ikke sett Tyrieli på nærmere ett år, men han hadde heller ikke tilfredstilt sine seksuelle lyster på akkurat like lang tid. Og det ytret han fint når det gedigne lemmet hans vokste som en foss midt ute på markedet. Han løftet hun opp, sa ingenting og gikk mot en bakgate. Der oveveldet de hverandre med følelser og visste veldig fint for blandt annet en bums, akkurat hva de synes om hverandre. Han presset seg mot henne og kjente at hun var varm og våt.. Hun stønnet fornøyd i det han kjørte pikken sin inn i hun. Og så startet Mastodonten maskinen for fullt. Hun skrek og han vrælte. De lå ute på den skitne marken og knulla som bare to forelskede personer kan knulle. Han higet etter pust, hun red han med halvåpen munn og lukkede øyne.

Og slik fortsatte de til Solen gikk ned.

Han var lett til sinns nå, visste at han hadde vunnet tyrieli tilbake, uten og gjøre en dritt for det. Det var rett og slett utrolig. Han sank ned på knærne og sa med stø stemme: “Min Elskede Tyrieli, du får den tunge kroppen min til og føles lett som en fjær, du får meg til og smile, og du får meg lykkelig. Vil du gjøre meg enda mer lykkelig og enda litt lettere ved og bli min kone” Hun så ikke forbauset ut, mer som at det var dette hun ville høre. Hun bare smilte sjenert, ung som hun var, kysset han våt og sa “ja” med en gråtkvalt men lykkelig stemme.

Og da var det hele gjort, Condor Mastodonen Storhjerte skulle aldri mer føle savn etter sin Elskede igjen.