Gudeberget

Pantheonen, sier den gamle munken, er et tempel for tilbedelse av gamle guder, vet dere. Han smiler vennlig til de unge novisene, og fortsetter: Vi vender oss mot den enkelte gudens element når vi ber til den, men det gjør vi i uforstand. Vår tro er ikke sterk nok til å se gudenes sanne hjem, så vi må nøye oss med å be til gudene gjennom deres elementer.

Men, hvordan vet vi at det finnes et eget hjem for gudene da, spør en av de unge novisene.

Munken smiler over spørsmålet, som om han ventet på det og ble glad for å få rett. Han legger ansiktet i alvorlige folder, og svarer med lav stemme. Det får de unge novisene til å lytte ekstra nøye. Den lave stemmen får dem til å føle at de får del i en dyp hemmelighet. Munken forteller: Vi vet det finnes fordi noen har vært der! Berget har åpnet seg for dem, og sluppet dem inn i gudenes sanne pantheon, den høyeste helligdom i hele verda! De har kommet tilbake med krefter og innsikter fra gudene, og med beskrivelser av selve Gudeberget.

De sperrer opp øynene, ser med vantro på munken, men han nikker overbevisende.

Noen ganger får simple dødelige slippe inn i Gudeberget, forstår dere. Det er den høyeste ære som kan vises en troende, og det er ikke forbeholdt gudenes presteskap, eller tempelets munker, eller abbeden. Ingen av disse kan regne med å se gudenes hjem. Ikke en gang ordenens profet kan vente å bli opphøyd slik av gudene!

Han ser alvorlig på dem nå. De unge novisene svelger tungt av stundens alvor. Munken fortsetter: Neida! Gudeberget kan like gjerne åpne seg for deg, Njal, eller deg, Minnei, eller hvem som helst av dere! Gudene åpner sitt hjem for den de selv velger, og ingen kan forutsi hvem det er.

Munken sveiper over novisene med pekefingeren, og stopper med fingeren rettet mot den minste av dem: Rung, du kan bli utvalgt! Det kan skje i kveld, når du har bedt kveldsbønnen din! Du kan komme inn i bergets tempel og se de lysende gudene henge der, perfekte i sin form, rolige i sin utstråling. Gudene kan skjenke deg sine gyldne gaver, Rung, om du tør å gi din sjel til dem. Forstår du det?

Gutten nikker, fullstendig bergtatt av muligheten for at han kan komme til Gudeberget, der alle guder i Pantheonen bor, og at han kan få deres gaver. Han sitter med åpen munn, stirrende.

Munken retter seg igjen, og tar nok en gang alle novisene inn i sitt blikk: Det er en grunn til at jeg forteller dere dette nå. Dere har vært dyktige! Dere er klare for neste skritt på veien mot sakramentet. I dag skal jeg lede dere ned i katakombene, der ordenens gamle profeter ligger steinsatt, og der ordenens aller helligste skriftruller holdes for de innvidde. I dag skal dere få se Bergrullene, der ordenens utvalgte har skrevet om sine opplevelser i Gudeberget…

Novisene avbryter munken med et jubelbrøl. De kan ikke sitte stille. Dette er for stort, for spennende, for fantastisk til at de kan holde det inne. De jubler hemningsløst og danser, kysser hendene til den gamle munken og ler. Bergrullene har de hørt om, men de er så hemmelige at novisene ikke har visst hva de inneholdt.

Men nå vet de, og de skal få se dem! De skal få lese Bergrullene!