Referat fra alle spillingene hittil for mandagsgruppen!

Mandagsgruppen består av:

Arraz (Truls)

Wardel (Edde)

Arrin (Æling)

Kniv (Håkon)

RIP Bamsen (Håkon)

Dette skjedde for mandagsgruppen den 7.april:

Vi var i Herjast for å skaffe hans allianse, men på forrige spilling skaffet Bamsen oss trøbbel slik at vi ble beskyldt for drapsforsøkt på medaljøren. Vi ble dømt til døden men bare Bamsen mistet hodet. Dette gjorde det litt kleint på møtet vårt med medaljøren, men vi fikk lagt fram vår forespørsel om allianse. Medaljøren ville ikke inngå en allianse, men heller selv sjekke ut Nekromah og de fordelene medaljiet hans ville få av den guddommen. Under dette møtet begynte vi å spy og ble syke, dette var Nekromahs faenskap. Vi ble alvorlig syke og vi fikk et innblikk om at SELVE NEKROMAH VIL SNART STIGE NED PÅ JORDEN!!!

Vi ble kastet ut av byen fordi ingen kunne hjelpe oss til å bli friske, og mens vi lå syke i skogen ble vi ranet for absolutt ALT vi eide… Vi dro til Noktur og besøkte en insane heksemester som leget oss. Hun var forresten på gløden.
Vi kom tilbake til Jabbervokk, og da hadde selve potentaten overtatt hærtoget mot Necroma, og Herjast hadde blitt med alikavæl.
Vi fikk vite at vi skal på neste spilling i krig mot innerlia, våre 20-30tusen mann mot deres 10. men de har også ni slags nazguler (sånne fra ringenes herre) så utfallet av krigen vil være usikkert.
snipp snapp snute!

Dette skjedde for mandagsgjengen den 14. april:

Det hele startet med en del romanse i Jabbervokk. Kniv hooka opp med en jøglerdame, Arrin med ei utrolig støgg knekt(!!!), og Arraz med en utrolig vakker datter av en mundur, altså en prinsesse!!!

Videre dro vi ut på hærtog mot Nekromahs hær i Noktur! Vi hadde fra før av fått info om at Noktur hadde fått forsterkninger fra Birienk og Podium. Vi kom frem dit og møtte ei lita hær i forhold til vår, men plutselig steg disse ni “nazgulene” opp, og sendte masse døde zombier på oss… Vi måtte drepe dem mange ganger fordi de ble vekket til live etter at vi drepte dem, men så begynte vi å bruke ild, noe som var mer effektivt. Etter at det ikke var mer igjen av zombiene, så sendte de en haug av skygger på oss, dette ødela hæren vår helt! Vi måtte bruke sjelhugg på dem, men det klarte bare dragoner og ikke alle våre andre knekter…
Etter dette fløy nazgulene over oss og skapte masse frykt, hæren ble splittet og slaktet. Vår gruppe styrte venstreflanken og klarte å trekke oss unna opp på en bakketopp. Derfra ble vi vitne til at selveste Potentaten ble drept…….

Vi måtte flykte og ble jagd av marene. De dro ikke etter oss inne i skogen, men tre av dem voktet på den andre siden. Vi prøvde å lure oss unna, men støtte til slutt på dem og mange ridende riddere. De fikk hele tiden nye skyggevåpen som lanser og buer, og de skjøt rett gjennom skjoldene og rustningene våre…
Vi endte opp i slag med de alle, en kamp hvor vi ble omgitt av mørke, noe man lett kan bryte, og Kniv, Wardel og Arraz drepte hver vår nazgul. Vi fant ut at disse vesene var noe annet enn Nekromah, noe som kan taes til ettertanke.

Av hele hæren vendte vi og femten mann tilbake til Jabbervokk, hvor vi så at pompaduren av podiums bannere hang over byen…

Vår hær er totalt knust og Jabbervokk er ikke et sterkt sentrum for vår sak lengre. Vi har bestemt oss for å hente våre kjære ut av byen og dra til Miragur for å fortsette kampen!

Dette skjedde for mandagsgruppen den 21.april.

De tre store heltene, (det vil si oss + Arrin som ikke er helt enda), sammen med et følge på 16 garva menn, sto utenfor Jabbervokk etter nederlaget ved Noktur.

Vi dro inn til flyktningleiren hvor vi hadde bekjente, damer og familie. Der planla de fleste allerede å flykte/gjøre opprør. Vi (det vil si alle av oss utenom Arrin) slaya 11 knekter av pompaduren. Arrin ble drept, men han er på veien med lege, så han fikk et extra kast og overlevde.

Vi fikk beskjed om at Pompaduren hadde tatt over hele Larma, men det kom også bedre nyheter! Pompaduren og Larmas hær hadde sammen kjempet et slag mot Birienks hær!!! Birienk hadde støtte fra Babel, men vi fikk ikke høre noe om utfallet. Sannsynlighvis er de uenige om hvem som skal overta Larma.

Alle i Jabbervokk ble beordret til å stille seg rundt selve borgen en fullmåne natt. Der hadde de lagd store bål oppå hele muren, og opp steg en Mare. Mens vi så på slaya den 21 “uskyldige” mennesker, samt at den steg driiit høyt opp, slapp ned rytteren sin, for så å stupe ned å la rytteren lande på ryggen igjen. Sjuke greier, og knektene i borgen jublet villt!

Wardel ble forresten kvitt byllepikken sin denne natten, og har nå bare byllearr igjen!

Arraz er sammen med Prinsesse Abersen, og alle (utenom Arrin) klarte å snike oss inn i borgen og befri henne. Dette gjorde vi mens nesten alle knektene og dragonene raidet byen, noe vi tror var et ettersøk etter oss siden Pompaduren fikk øye på meg i byen.

Vi ga oss på flukt, og fant ut at det gjorde så å si nesten alle innbyggerne i byen. De ville dog antagentlighvis bli fanget av Pompadurens menn siden de løp ut i åpent lende. Vi flyktet en annen retning hvor mange av våre menn og bekjente også var.

Vi alle fikk heltepoeng (til og med Arrin!!!!) fordi vi hadde reddet våre kjære! Sigøynerdama til Kniv satte seg på kne og fridde til ham! Dette gjorde at han fikk 2 heltepoeng, samt en kone som opptar mannsrollen i det forholdet:-)

Vi vandrer nå gjennom potetskogene mot Miragur hvor vi vil fortsette kampen. Vi ble angrepet i skogen av spindelspyttere, og alle (utenom Arrin) viste seg godt frem i kampen (mens Arrin var spunnet fast i et tre i flere timer!)

Dette skjedde på rollespillet den 28 april:

Vi kom igang med spillingen så snart Håkon hadde fått seg en sofa å sitte i og ikke en stol, og til neste spilling har han lovet å få en lastebil til å frakte med hans egen sofa, så det ser vi frem til:-)

Vi befinner oss i Miragur, og fikk etter litt hodebry lov til å bo i Torgbyen. Vi sjekket inn på et vertshus som heter Hjelmen, som er et vertshus på silabar nivå, så vi kan ikke bo der lenge pga økonomiske årsaker. Her fikk de fleste av spillerne kost seg med sine jenter, og modige Kniv endte opp i et slagsmål som var mellom to andre personer som var uenige om gjeld og slikt.

Vi ville søke audiens og tjeneste hos Jubilant Miragur, og vi fikk beskjed om å vente på begge delene. Vi er nå et følge som betsår av oss, de tre heltene, + Arrin som ikke er helt ennå, 16 garva soldater, og ca 50 knekter og menn som har sluttet seg sammen med oss under flukten fra Jabbervokk. Disse mennene bor for øvrig ved Karavanseraiet.

Det skjedde en natt at Arraz ikke fikk sove (grunnet dyrisk sex som Arrin og hans Binne hadde i naborommet), så han gikk modig ned på fellesrommet for å få seg noe å drikke. Under dette scenarioet overhørte han to menn som snakket sammen. Den ene fortalte om en stor skatt han visste om som var nedgravd et sted, som skulle inneholde en gondul og mange aura. Den andre mannen (som viste seg å være Mundur Olden) prøvde å presse den andre mannen til å gi fra seg 6/7 av skatten hvis de fant den. Dette klarte han, og Arraz brøt inn og sa at vår gruppe kunne ta en langt mindre del hvis vi fikk jobben. Det endte opp med en situasjon som ble het og truende, men som gikk rolig for seg og de to forlot vertshuset.

Vi var veldig lystne på å finne ut mer om denne skatten, og klarte å finne Mundur Olden dagen etterpå. Vi skygget ham og fant slottet hans i Fyrstehagene. Modige og smidige Kniv snek seg inn i slottet, og overhørte en veldig innholdsrik samtale som Olden hadde med en mektig person som het Sabollan. Sabollan var den med høyest autoritet i samtalen, men vi skjønte ikke av hva slags rang han var av. Samtalen gikk ut på at denne skatten ville inneholde akkurat den gondulen de var på jakt etter, og de ville sette ut på letning etter den dagen etterpå.

Etter samtalen prøvde Kniv å snike seg ut av dette slottet (som var helt sinnsykt flott utsmykket, alt for flott til å være av mundurslekt), og ble oppdaget av en person. Kniv viste frem at han er mester på sloss, og kom seg stille ut.

Dagen etter så skygget vi Olden, han dro ut av byen med et følge på 20 mann, og vi fulgte etter med et like stort følge. Vi endte opp i en gammel og øde landsby et stykke utenfor Miragur, som var like ved et stort steinuttak. Dette steinuttaket gikk i sirkel langt ned, og var dekket av et gedigent spindelnett. Det var voktet av spindler som var tre ganger så store som en slaraff, og vi lot det andre følget ta seg av dem mens vi fulgte etter. Vi endte opp langt nede under jorden, hvor vi drepte alle av de andre, inkludert Mundur Olden som Arraz fikk æren av å drepe personlig. Plutselig steg denne Sabollan opp med et flammehav rundt seg. Han hadde to flammende sabler som var tre meter lange, og det ble en voldsom kamp. Vi alle ble nødt til å bruke alle våre heltepoeng (utenom Arrin som ikke er helt) før vi fikk has på ham. Wardel ble sterkt skadet, med hele 10 på skade, men overlevde med en styrke mindre. Arrin var heldig og fikk satt inn det siste stikket som drepte Sabollan, og ble derfor en liten helt(!!!)

Sabollan ble til aske, og alt som var igjen var gondulen. Kniv tok på den, og angrep oss. Vi andre klarte å kutte av ham gondulen før stor skade var skjedd, og vi gravde den ned igjen. Det var ingen auraskatt der, så vi vendte tomhendt tilbake.

En veldig spennende og dramatisk spilling, og på neste spilling skal vi være i audiens hos Jubilanten av Miragur.