Redsel i Lønnevelden

Etter det totalt mislykket felttoget ved Noktur, med potentaten og Jabbervokk død og halve hæren på flukt, flykter den lille gruppen på 60 mann inn i Lønnevelden. Marene sirkulerer over med sine høye skrik, og paralyserer selv de sterkeste av dem! De mørke rytterne rir på fæle beist, og det er som de sender ståler av ren redsel inn i selve benmargen på de flyktende mennene! Men heltene når skogkanten og marene gir seg, enn så lenge.

Vel inne i Lønnevelden gripes gruppa av frykt igjen. I løpet av en kort, vill og marerittpreget natt har 1/3 av gruppa løst seg opp og flyktet! Kjempen Sjaur sitter inntil et tre, tom og flakkende i blikket! Hans eller såå trygge nærvær er gått opp i røyk. Hviskingen fra redde menn går i et med det lave suset fra skogen. Hoder snur seg rett som det er, redde for hva som kanskje er bak dem. Redselen driver mennene til vanvidd. Menn som blir så skremte at de går til angrep på sine barndomsvenner. Hva skal de gjøre? Hvor skal de gå? Alt de har stått for har blitt slått til grunnen! Og nå kjemper de mot en utrolig overmakt. Men de er fortsatt helter igjen i gruppa, og de gir ikke opp så lett. De minner om at mennene fortsatt har ting å sloss for. Familie, kjærester og selve livet! De vet de må fortsette. De må holde sammen for å overleve, og ved å overleve også gi deres nærmeste en sjanse mot overmakten! Heltene står frem og leder gruppa opp av redsel og fykt, og fortsetter videre mot en uviss og farlig fremtid.