14
mai

Kniv finner en væpner (av Håkon)

Da Kniv ruslet ned til brakkene for å få i seg noen drammer så han to menn løpe etter en gutt på seksten-sytten år. De hylte og ba han stoppe, men han bare løp videre. Gutten ropte på hjelp, og Kniv reagerte ummidelbart ved å spenne ben på de to mennene med lynrask besluttsomhet.

Kniv dro med gutten bak et smug (som det forøvrig ikke er så vansklig å finne i Brakkene) og spurte hva gutten het. Snaus svarte litt “grettent”, fordi han rett og slett er gretten av seg.

Kniv sanset potensialet til Snaus og spurte om han ville følge han som en væpner under Miragurs beskyttelse. Snaus så litt rart på Kniv, men kort tid etterpå så takket han ja med et smil.

13
mai

Tirsdagsgruppen-Referat 13.05.08

Grall, Jubel, Barron, sitter på tønna og sørger tapet av sin Dumdristige venn og leder Mastodonten, den mest beryktede piraten i hele den kjente verden. Drept med et sjelehug av den mektige Xi-Haq. Inn versthuset kommer det 2 karer inn, den ene høy tynn og vakker, den andre elegant og velkledd. Det kan ikke være andre enn fetteren til Grall; Gelg-Fasin, og hans følgesvenn Herjir Vasetømmer. De kommer straks godt overenns og Gelg eller “Gelgern” som han blir kalt og hans venn den elegante Herjir som forøvrig har mere penger enn resten av gruppen har tilsammen. 

Men introduksjonen går litt treigt, gelg og herjir som begge er necroma forkjempere har sett denne gruppen gå løs på en mann som kjempet mot Marerytteren, den viktigste våpenet til necroma. Så de får et litt annet inntrykk! Dette var gøy, og hele gruppen vokste med dette, siden v måtte bruke direkte tale. Vi ble forklart hele situasjonen, og da møtte vi sjaur, som mente vi skulle fortsette jakten på xi-haq som vi forøvrig hadde sett gå imot Lorraimas. Han var lederen så vi fulte han. På veien hørte vi skrik inne i fra skogen og dro inn for og undersøke, med en orgie av Ternigkast 1 fikk vi tilslutt funnet 2 knekter vi trodde var røvere som bar på en 3 mann. Vi drepte de. og fant senere ut at de jobet for Tyrannen. Vi slo leir og o natten kom det 3 mystiske folk, som brukte “lattergass” på Jubel, men Barron er mester på snike og  fikk varslet oss som sov. Vi drepte han ene og jaget de på flukt. Når vi kom tilbake hadde Sajr som forøvrig hadde vært sur og gjerrig på hyggelig ord… stukket av.. Neste morgen hang det et svart tørkle i treet ved campen vår. (Røvertukt; Betyr hevn) 

Vi dro derifra til Loraimas , været var surt og jævlig, vi gikk inn på et værtshus, men ved hjelp av en nye ener-orgie ble vi kastet ut i kulda igjenn. Og da skjedde det veldig mye rart! Det startet med et lynnedslag, som gjorde at vi ikke kune høre hverandre, som et granat shock. Grall og Baron besvimte, Gelgern løp bort mot Grall for og hjelpe han(1 på terningen) så han lå dårligst ann. Barron våknet og jeg så det, det jeg også så var masse dyr som løp på veien mot barron. han så ikke dette, men gelg kastet seg og reddet han. han og jubel satt intill et hus som brant og gelg reddet barron igjen. imens løp herjir rundt for og skaffe legehjelp, det eneste var at han ikke kunne forstås siden han mistet hørselen etter lynet. Jubel fik øye på en liten jente, han plukket hn opp me slapp hun straks han så hva hun var. En jente som var på vei til og bli en fkse-blekksprut. og denne blekkspruten viste deg og være DEN EKTE AVATAREN AV NECROMA!!! Når vi så det, øp vi, jubel skjønnte ikke dette og kjempet imot necroma.. Vi stakk, og denne jenta ble forvandlet til en stor blekksprut fisk so var større en husene i lorraimas. Fangarmene var bredere en de største trestammer. Vi løp og lø og løp, og hadde faktisk kjempet mot necroma i egen person. Grall ble nesten fanget med avataren forsvant bare plutslig. FLAKS! 

2 mnd senere kom vi til Miragur hele gjengen, alle med egenskapen “LIVREDD - 9″  på alt vi gjorde… Dette er kanskje de største handikappet jeg noen gang har spilt med. Vi fikk dårig behandlig og ble sett på som misfortre, vi fik audiens med jubilanten. Vi var så redde og bervøse at vi ante ikke hva vi skulle gjøre, jeg trakk blandt annet kniv mot Jbilanten under audiensen. Men han ble ike sur, fordi han var kjempe stolt av oss vi forklarte al som hadde skjedd og ble hyllet med et ball av jubilanten. Ingen av oss turte forresten og møte opp på dette ballet. Vi ble hyllet som helter, noe vi er!!

MEN DET VIKTIGSTE ER AT NECROMA HAR STEGET NED PÅ JORDEN OG AT VI IKKE KAN FØLE OSS TRYGG LENGER!!!!  Dette var en uhrig spennende spilling med mye enere me vi fikk også brukt mye direkte tale i spillet noe som var kjempe kult!! så det må vi ha mer av!! Kan forøvrig legge til at det var kjempe kult at armand har startet igjen.. Vi delte også ut maktpoeng. Følgende: Grall: Mester på fekte. Gelg: Mester på fekte, veien på fekte, adelskotyme og slektsklan. Barron: Mester på snike og veien på snike. Jubel: Heltepoeng, mester på lede, mester på fekte altså svakhet. og høvding. Herjir: mester på Kue og Rik familie. 

13
mai

Fabula VS World of Warcraft

Om du skulle sammenligne disse to spillene: hva er forskjellen?

Hva er de sterke sidene til Fabula, og hva er det Fabula gjør dårligere enn WoW?

Hva er de sterke sidene til WoW, og hva er det WoW gjør dårligere enn Fabula?

Regner med at dere kan svare utfra deres kjennskap til og erfaringer med de to spillene. Ta med alt i betraktning; både spillene i seg selv, fantasiverdenen det spilles i, måten det spilles på, og de sosiale rammene som skapes rundt spillingen.

Er interessert i dette fordi det kan hjelpe meg til en bredere forståelse av forskjellige typer rollespill, og en dypere forståelse av interaktive fortellerformer.

PS: nå er rolle-sida oppdatert. Hovedposten oppdatert på ferdigheter. Egenskaper flyttet ned, og oppdatert. Informasjon om totemdyr satt inn, blant annet med bruk av husdyr og hamskiftende totemdyr.

13
mai

referat mandagsgruppen 12 mai

Vi startet dagen med å lage nye rolleark, samt å lage rollearkene til lærlingene våre. Dette tok lang tid, og det skjedde ikke mye nevneverdig utenom all den mistanken som oppstod rundt Edvards læreslag…. Det var vanskelig for meg å fylle alle de vanskelige oppgavene som referent, rollebygger og lærekastvakt..

Vi startet spillet på vei til Loraimas. Der overfalt vi en budbringer etter noen små terrengsproblemer, og vi tok beskjeden hans. Der sto det at skyggemestrene har forlatt landet, og denne beskjeden skulle holdes hemmelig slik at ikke fienden fikk vite om det. Vi ser på oss selv som fienden, og var fornøyd med beskjeden :-)

Vi dro inn til Loraimas, og der hjalp Kniv en kremmer som var i trøbbel med en Nekromah mann. Dette gjorde kremmeren veldig takknemlig, og han lot oss være hjemme hos ham. Der dukket det også opp tre andre kremmere, og de ville hjelpe oss. Vi fikk da litt informasjon om at det antagentlig hvis bygges opp en hær som skal dra mot Miragur.

Vi ble boende hos en annen kremmer, som var en av de aller fremste i byen. Vi fikk høre at Xi-Haq befant seg på vertshuset “Den Gyldne Drage” og vi dro dit for å besøke ham. Han bodde der i den fineste suiten som var helt fantastisk, og der forvekslet vi litt informasjon. Da vi sa at skyggemestrene hadde forlatt landet, sa han at hans oppdrag var ferdig. Hans oppdrag var å kaste skyggemestrene vekk fra landet, han ville ikke si hvem oppdragsgiverne var, men det virket som om at de var fra Januse.

Nå ville han først dra til oppdragsgiveren sin, for så å vende tilbake til hjemlandet sitt; potentatet Borieks (provinsen Borex i Imperietida). Han var veldig takknemlig for all den hjelpen vi ga ham, og tilbød oss en ibenholt stav hver. Bare Kniv kunne motta en stav, siden vi andre er troende.

Etter dette føler vi at vi har fullført oppdraget og vi sluttet spillingen med at vi er klare for å dra hjem igjen :-)

12
mai

En Ny Kjemper

I dagene etter ansettelsen som direkte dragoner under Jubilanten er Arrin litt forvirret og rastløs. Binna har vært unnvikende angående flytting opp i slottet, den nye stillingen er høy og risikabel med hoffmarskalken som fiende. Arrin har lenge følt at han etter hvert må søke bort fra gruppen for å kunne fortsette på sin EGEN vei, dragens vei. Men samtidig har han mye å være igjen for. Hans venner trenger hans livslange kamp mot nekromah.


Det er med dette i tankene, samme kveld som ved ansettelsen hos jubilanten, at Arrin drar ned på Vertshuset ”Hjelmen” i byens øvre deler. Araz, wardel og Kniv er sammen med damene i slottet og Binna er sammen med sine venner.


Etter å ha sittet lenge i ensomhet på vertshuset, med tankene i fremtiden, møter Arrin på Araz’ sin gode venn, Dragon Kalder. Dragon kalder er en meget staut mann, som nyter stor respekt hos alle i byen. Arrin kommer i snakk med Kalder. De snakker om løst og fast. Potentatenes utvikling, krigen som kommer, fortiden og lignende. Arrin får vite mye om Kalders historie, hans familie, hans tre sønner og hvordan han endte som Dragon hos Jubilanten.


Kalder blir naturlig nok også interessert i Arrins historie. Hva skal Arrin fortelle, hans historie er jo ganske utrolig. Men Arrin vet at Dragon Kalder er en ærlig, respektfull mann. Ikke en av nekromas tjenere. Så Arrin føler seg trygg når han begynner å snakke om hans venner og deres kamp mot nekroma, deres tjeneste hos Jabbervokk og deres tid i E.G.O. Kalder følger nøye med, mens Arrin snakker lavt for å unngå åpenlyst at han hater en av panteonens religioner. Men i det Kalder virker enig i det Arrin mener om nekroma. Han likte bedre når Deum Fas vra dødsreligionene og han ville gitt hva som helst for at riket skulle komme tilbake i normal tilstand, men Kalder er jo dragon og vokter hos Jubilanten, og han kan ikke kjempe på samme måte som Arrin og hans venner.


Da slår det Arrin, hvis Kalder var villig til å kjempe mot nekromah, for ære og fred og balanse i riket, vil han sikkert føle seg beæret over muligheten til å ha sin sønn i lære hos noen som Arrin. I en gruppe hvor han kunne videreutvikle sine evner og reise i riket. Arrin nøler ikke og spør Kalder. Han kan se at Kalder bir litt sjokkert, men etter en liten stund ser han et lite smil om munnen til Kalder. Kalder lener seg over til Arrin og hvisker i øret hans: ”Det ville vært en ære! Sønnen min er en stor sterk gutt, våpenfør og med et blikk som lengter etter å se verden. Han ville bli henrykt over en slik sjanse.”


Arrin blir litt overrasket over Kalders raske svar, men han tenker at han endelig har funnet lærlingen sin! En ny kjemper tenker han stille og smiler til Kalder.

11
mai

Læreren som lærer selv

Arraz og hans følgesvenner har kommet i direkte tjeneste hos Jubilanten av Miragur! En ære de aldri hadde drømt om å nå. De har fått hvert sitt flotte rom med balkong, to tjenere passer bare på dem, kjærestene bor sammen med dem, og aller best er den enorme æren og respekten de føler de får.

En dag er Arraz usikker på hvordan han vil benytte dagen sin. Monie har begynt å få seg veninner i Solslottet, som hun i dag skal være mye sammen med. Ellers har alle hans følgesvenner hvert sitt å gjøre før de skal på oppdrag til Loraimas.

Han bestemmer seg derfor for å gå rundt omkring i slottet og se seg litt rundt. Når han er i nærheten av den største salen, merker han at der er det en slags fest. Flotte mennesker går rundt å snakker sammen, mens de spiser og har det hyggelig. Arraz går inn og prøver å ta del i dette, men han føler seg straks utilpass. Disse menneskene oppfører seg på en litt overlegen og pompøs måte. Etter noen korte samtaler ser han seg rundt etter noen han kanskje kjenner. Han får øye på selve Jubilanten og manner seg opp til å gå mot ham. Mens han nærmer seg merker han det er en liten gutt som står ved siden av Jubilanten. Gutten ser veldig ivrig ut og stiller Jubilanten en haug av spørsmål. Jubilanten ser litt trett ut av denne slitsome gutten, og plutselig møter blikket hans Arrazs. 

“Å,å,å, jeg har enda en idé for hva vi kan gjøre sammen! Du kan lære meg å bli bedre til å fekte!” sier gutten mens han ser opp på Jubilanten.

“Jeg har en bedre idé” svarer Jubilanten tørt. “Hva om Dragon Arraz lærer deg det som skal til, så kan du møte meg i en duell når du er god nok” fortsetter han unvikende.

Arraz blir sjokkert. Skal han nå være barnevakt? Gutten ser litt skuffet ut, men så ser han på Arraz og øynene hans lyser ivrig. Han tar tak i ermet til Arraz og drar ham ut av salen mens han babler i vei om hvor stor og sterk han en dag vil bli. 

Arraz sitter betenkt på en benk i et rom. Gutten, som heter Edelzt, sitter ved siden av ham. Først syntes Arraz at det var slitsomt og nedverdigende å passe på denne gutten, men så fikk han vite at Edelzt er sønn av Jubilant Fendorian Silasis. Edelzt skal bli fostret opp i Miragur siden Jubilant Silasis og Miragur er så gode venner.

Derfor har Arraz tatt oppgaven sin om å passe på gutten på alvor, og han ønsker å lære ham noe nytt. Han har merket seg at Edelzt kan lese og ride, og han har fått opplæring fra før i fektekunsten. Han synes også at han kan føle noen lede egenskaper i denne ivrige gutten.

Edelzt sitter ved siden av ham og grubler over hva de skal gjøre nå. Han ser bort mot et bord på den andre siden av rommet. Plutselig lyser øynene hans opp. “Jeg skal vedde på at du ikke klarer å treffe den krukken på det bordet der om du hiver en silabar på den”

“Hvorfor skulle jeg hive en silabar på den? Ok, jeg tar utfordringen” sier Arraz og hiver en silabar på krukken. Han treffer, og det er nesten sånn at krukken velter. Edelzt ser imponert ut. Da får også Arraz en idé.

De har skaffet seg en blink, og Arraz forteller Edelzt nøye hvordan han skal kaste en kniv. Edelzt prøver, men treffer alltid for langt nede. Arraz ser at gutten alltid slipper taket i kniven for sent, slik at knivbaldet bøyer for langt ned før den hives. Arraz demonsterer hvordan man egentlig skal gjøre det. Han viser det til og med i sakte bevegelse. Da merker han til sin egen forbløffelse at han selv gjør noe av den samme feilen. Han prøver å hive en gang til og er oppmerksom på å slippe tidlig, og hvips, der er kniven midt i blinken.

Både ham selv og Edelzt ser imponert ut på hverandre, og de fortsetter med blinkkasting resten av den dagen. De starter et venneforhold som de begge gleder seg over.

09
mai

Ny rolle for Armand

Navn: Herjir Vasetømmer fra Birienk

Type: Knekt

Evner: Styrke 6, Sanser 5, Sjel 1

Fekte (sty+10) 16
Tåle (sty+12) 18
Løpe (san+4) 9
Bygge (sty+4) 10
Vokte (san+8 ) 13
Kue (sjel+4) 5
Gjemme (san+6) 11
Kaste (san+0) 5

Skikk: Bondeseder (velg evne) Evne + 2T6

FAMILIE

Far: Jonus Vasetømmer (knekt)
Mor: Eila Hamsanker (urtekone)
Søsken: Knosir (bror) og Pili (søster)

Venn: Jubel (Henrik)

BARNDOMSOPPLEVELSE:

Som liten var jeg på vei ned til bakern for å kjøpe brød til mor. Min mor hadde gitt med meg 1 ferrus for brødet. Jeg vandret nedover gaten stille og rolig da jeg fikk en merkelig følelse av at jeg ble iaktatt. Da jeg begynte å små løpe snudde jeg meg for å se om det var noen bak meg. Ingen. Jeg tenkte at det sikkert bare var innbilning. Like glad som før vandret jeg bortover da jeg plustelig ble dratt inn i i stikkgate av en sterk arm. Fire gutter sto foran meg og så ned på meg. De var minst 5 år eldre enn meg, og de var ikke her for å leke gjemsel. De spurte om ferrusene mine. Jeg sa nei. Han ene slår meg i trynet. Halvveis av redsel begynner jeg å løpe så få fort jeg kan. Jeg blander meg med så mange folk som mulig idet jeg kommer ut av stikkgaten imens jeg ser meg rundt etter guttene. Resten av veien går fint og jeg kommer hjem til mor uten å si noe til henne om det som hadde hendt. “Takk skal du ha vennen”, sier hun til meg idet jeg leverer henne brødet.

Fra den dag av ville jeg alltid gjøre min plikt etter beste evne uansett utfordringer.  

09
mai

Ny rolle for Hansy

Navn: MELG-FASIN fra Jabbervokk

Type: Knekt
Styrke 6, Sanser 5, Sjel 1

Fekte (sty+12) 18
Tåle (sty+10) 16
Løpe (san+4) 9
Bygge (sty+4) 10
Vokte (san+4) 10
Kue (sjel) 1
Verge (sty+8 ) 14
Snike (san+6) 11

Skikk: Bondeseder (velg evne, nivå = evne + 2T6)

FAMILIE

Far: Jonker fra Ruga (dragon)
Mor: Effy fra Jauhaug (veverske, søster til Grall sin mor)
Søsken: Gelg-Fasin og Eleni (kremmer i Miragur)

Venn: Grall Bjønndødar (fetter)

UTSTYR

Ring (tvinnet kobber), Spyd +3, Hammer +2, Tollekniv -1, Filthatt, Kappe, Trøye og brok (aurok-ull), Lærbelte, Støvler, Åkle, Ryggsekk

Levekår 1

Barndomsopplevelse:

Som liten falt jeg ned i en brønn uten for Landsbyen Jauhaug. Jeg var ikke store gutten da og var driit redd. I denne brønnen fant jeg en ring som har avbildet 2 Linnormer som spiser hverandre. Denne har jeg aldri hatt på meg og har aldri tenkt til det heller men ser på det som en relic for meg, bare uten en funksjon. Grall fant meg etter 2 dager nede i brønnen. Han hadde funnet sporene mine. Jeg står i lit til han for det ennå. I løpet av de mørke dagene i brønnen ble jeg kvitt all min frykt. Men lærte oså at du blir ikke en helt bare av egne prestasjoner, men også ved og hjelpe andre!

07
mai

Nye roller og maktpoeng

Jeg har nå laget regler for bygging av tøffere roller, ved hjelp av noe jeg kaller “maktpoeng”. Disse poengene lar deg kjøpe tøffe fordeler til den nye rollen din, slik at den stiller mer på likefot med gamle roller.

Forslag til nye roller kan nå postes her, under den nye kategorien “Roller”, og så går jeg inn og hjelper med så mye detaljer som mulig før neste spilling. På den måten slipper vi å bruke for mye tid på rollelaging på spillingene.

Reglene for maktpoeng vil også gjelde de rollene som er lagd nylig. Dere med nye roller skal få bygge dem opp litt mer neste gang vi spiller. Det gjelder:

- Kniv til Håkon
- Anzon til Edvard
- Jubel til Henrik
- Pilt til Victor

- og selvsagt den nye rollen til Hansy.

Hansy; jeg foreslår at du enten lager fetteren og barndomsvennen til Grall fra Jauhaug, i medalliet Jabbervokk, eller at du overtar Sjaur (han er jo diger, så du skulle føle deg hjemme i ham).

07
mai

Lærlingen som kom frem fra skyggen

Arraz kommer til Loraimas sammen med sine flotte følgesvenner. De har dratt dit for å kartlegge maktsituasjonen der, og Arraz minner alle på å holde lav profil og ikke vekke noen oppmerksomhet rundt seg.

Derfor sitter de ikke i salen på vertshuset for å drikke å ha det moro, men de sitter mer tilbaketrukket og observerer. Arraz drar nytte av denne situasjonen. Han har som regel drukket og vært uoppmerksom når han er på akkurat slike steder som han er nå, mens nå får han med seg mer om hvordan folk oppfører seg på en måte han aldri har før. Han merker hvordan folk hygger seg og spøker høylytt, og hvordan noen prøver å snakke saklig og viktig mens de drikker og alt det viktige bare blir til skryt og tull.

Arraz merker at de fleste av menneskene her er bønder, og ikke byborgere. Derfor blir han ikke så overrasket når han merker at de aller fleste her har godtatt Nekromah som den nye guden, og ser kun de positive sidene ved det. De tror de nå kan hvile mer og slappe av, mens disse zombiene gjør arbeidet for seg. Arraz hører mange høylytte spøker som “Jeg har aldri hatt så stor nytte av svigerfar før”,  ”nå har endelig de døde blitt noe annet enn en pest og plage” og “nå har jeg gjort om den felles gravplassen som ligger på min tomt til et jorde, så jeg får enda mer nytte av det. I tillegg at jeg har nå flest zombier på min gård, siden vi har vekket de som opptok plassen på det nye jordet mitt til å jobbe på min jord!”

Arraz og hans venner føler sterk avsky for disse utropene, og ønsker etter hvert å trekke seg tilbake. Men da merker Arraz én enslig ung mann som sitter mutters alene i et hjørne. De fleste personer som han før har sett på denne måten, har som regel sett ut som tjuskete tyver og annet pakk, mens denne personen ser flottere og mer tillitsfull en noen andre på dette vertshuset. Han studerer denne gutten nærmere, og skjønner straks at han er utstøtt fra de andre. Noen ganger hører han utrop bøndene imellom som “skal du oppføre deg sånn, så kan du sette deg i hjørnet sammen med den andre tullingen som er der”. Det ser ut til at alle misliker denne gutten, og de slenger dritt mot ham så ofte de kan mens de morer seg. Til og med verten på vertshuset ser ut til å behandle ham dårlig. Det er god mjød her, men Arraz ser at gutten skjærer en grimase etter første slurk av sin mjød.

Døren til hvertshuset åpnes, og inn kommer en sliten bonde. Han ser seg om etter en plass, men det er fullt, og han ender opp med å se mot den enslige gutten som sitter mutters alene. Bonden hever armen og peker mot gutten mens han brøler “Der er du din sønn av et pakk! Nå skal jeg endelig få hevnet meg på deg for det din far har gjort mot meg! Se så jævelig jeg lever i forhold til alle andre. Etter at faren din drepte alle mine zombier på en måte slik de ikke kan vekkes opp igjen, har jeg måtte slite med jorden sjæl! Kom igjen a karer, så gir vi ham skikkelig juling!” Alle de andre bøndene brøler med og kaster seg over gutten. Følget fra Miragur har store problemer med å holde seg rolige, for dette er ingen fear kamp, men de husker på oppdraget sitt og besinner seg for å ikke vekke oppmerksomhet.

Kampen er kortvarig og gutten krabber i smerte ut fra vertshuset. Når gutten er rett foran Arraz, kommer den hatfulle bonden mot ham og skal til å sette inn et siste slag. Arraz klarer ikke å besinne seg, han vet at dette slaget mest sannsyneligvis vil drepe gutten, og stopper bondens slag mot gutten. Bonden ser ham frustrert inn i øynene og sier “denne gutten kan jobbe på mitt jorde som straff for det hans far har påført meg!” Arraz holder blikket og sier rolig “Han har fått straff nok”. Bonden dukker under for Arraz sine ledeautoritet og går bort. Mens dette har skjedd har gutten kommet seg ut av vertshuset. Arraz reiser seg og går ut.

Utenfor vertshuset ser Arraz at gutten halter seg rundt et hjørne. Arraz følger etter og blir overrasket når han plutselig står ansikt til ansikt med gutten. Han blør fra både nese og munn, men det som opptar Arraz mest er sabelen gutten har trukket fram. “Du får ikke drepe meg uten kamp” sier gutten. “Jeg er ikke her for å drepe deg, jeg vil hjelpe deg” svarer Arraz. “Jeg tror ikke på deg”, “Greit nok” er de siste replikkene som sies før sablene møtes. Arraz merker at denne gutten er langt dyktigere til å fekte enn det så ut som, og det tar flere kamprunder før han til slutt klarer å overmanne ham.

Både Arraz og gutten puster tungt etter den voldsomme kampen, og gutten ser mot sabelen sin som ligger noen meter borte. Han gir opp tanken og ser Arraz opp i øynene og sier “Hva er det du vil”. “Hjelpe deg, men først må du fortelle meg om hvem du er”. Gutten tar til fornuften og legger ut om livet sitt. Hans navn er Moliz. Han har vært sønn av en dragon, og har blitt opplært av faren sin til å følge samme vei. Faren var en sterk motkjemper av Nekromah, men innså etter slakten ved Noktur at slaget var tapt. Da begynte han, sammen med sin sønn, å operere i det stille for å ødelegge for Nekromah. Det de da gjorde mest, var å reise rundt å gi zombier en ordentlig død. Faren ble oppdaget, og faren ble drept av en tropp med Nekromah tilhengere. Ingen hadde sett Moliz mens han hjalp sin far med å gi zombiene en ordentlig død, og han ble selv spart. Det vil si at han sparte livet, men har siden levd i et samfunn som forakter ham. Ingen vil ha noe med ham å gjøre, og han selv er frustrert over at han ikke kommer videre i livet sitt. Han ønsker seg vekk fra Loraimas. Han klarer ikke å fortsette kampen sin alene, og han lengter etter en eldre og mer erfaren person som han kan følge og lære av. 

Arraz lytter taus, og innser fornøyd at han har funnet den han har lett etter. Sin LÆRLING!